Lærerstudenter etterlyser undervisning om overgrep

– Det er mangel på undervisning om vold og seksuelle overgrep mot barn.

Det sier Synnøve Matre, som går tredjeåret på lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet. Hun og medstudent Nora Shetelig mener det er altfor lite fokus på temaet.

– Er det én ting som er vanskelig å snakke om og som vi trenger å diskutere, så er det dette, slår Shetelig fast.

I løpet av nesten tre år har lærerstudentene på Kronstad kun hatt én forelesning om temaet. Da hentet høgskolen inn eksterne aktører som har kompetanse på feltet.

• Ny lov gir konsekvenser for Kvarteret

Ba om eget kurs

– Det er ufattelig naivt å ikke undervise mer om dette, sier Erik Sandnes Oksavik, prosjektleder i Stine Sofies Stiftelse som arbeider med å forebygge nettopp vold og seksuelle overgrep mot barn.

I slutten av oktober holdt han foredrag på Kronstad om temaet. Dette skjedde etter at studentene selv hadde bedt om det, og foredraget var derfor ikke obligatorisk.

– Det burde det vært, mener student Matre.

Ifølge en undersøkelse gjort av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet blir 21 prosent av norske barn utsatt for fysisk vold hvert år.

– Det betyr at det gjelder fire av 20 elever i en klasse på 20. Statistisk sett vil man komme i kontakt med barn som blir utsatt for vold eller overgrep i et yrkesaktivt liv på kanskje 50 år, kommenterer Oksavik.

Skylder på Kunnskapsdepartementet

Ifølge Siv Yndestad Borgen, seksjonsleder for pedagogikk på Høgskolen, har ikke underviserne ved HVL god nok kompetanse til å undervise om dette selv.

– Vi har heller ingen utdannelse i det, så vi leier inn fagpersoner til å ta den biten, sier hun.

Seksjonslederen understreker samtidig at ledelsen selv er misfornøyd med mengden undervisning på området.

– Vi syns vi har for lite pedagogikk-undervisning generelt, men det må du ta opp med Kunnskapsdepartementet. Det er ikke vi som bestemmer omfanget på fagene, forklarer hun.

– Høgskolens ansvar

Kunnskapsdepartementet på sin side mener dette er høgskolen sitt ansvar.

«Studentene skal oppleve at de blir godt nok forberedt til å gå ut i jobben som lærere etter endt utdanning. Hvis de ikke føler at de blir godt nok rustet, må lærerutdanningen ta dette på alvor», skriver statssekretær Bjørn Haugstad i en epost til Studvest.

Han skriver videre at studentene skal være i stand til å identifisere tegn på vold og seksuelle overgrep, og iverksette nødvendige tiltak med de rette faginstansene.

Mener det er umulig å rangere temaer

På spørsmål om hva seksjonsleder Borgen synes om prioriteringene av fagstoff svarer hun følgende.

– Det er ingen tema vi har tid til å gå grundig inn i. Vi behandler det over kort tid og så må vi ta neste. Undervisning bygger på at du får en innføring, diskuterer, og så får du verktøy til å utforske videre selv.

– Har studentene da samme utgangspunkt til å bli kompetente på området?

– Alle studenter får et likt utgangspunkt hos oss, men ingen studenter er like. De har ulikt utgangspunkt som er personlig og det vil jo føre til at du får ulikt utbytte av all undervisning, også sånn som denne.

– Vanskelig å lære på egen hånd

Student Shetelig mener det er tilfeldig hvilke lærere som får god kompetanse i å håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn.

– Det er helt hårreisende at det har blitt opp til hver enkelt å søke informasjon om dette utenfor studiet. Jeg tror det er noe man prøver å unngå, fordi det er så vondt. Vi må øve oss på å stå i de vonde følelsene.

Vanligvis brukes timen etter fellesforelesning til å diskutere temaet videre. Da lærerstudentene hadde hatt forelesning om overgrep var det ikke avsatt tid til å prate om det. Dette reagerte studentene på og fikk derfor tvunget gjennom en diskusjon. De forteller at de da bare fikk én av tre timer som de vanligvis har.

– Det kan ha vært en ren tilfeldighet, men det føltes veldig feil, sier Matre.

• Les også: Studentboliger stinker av matrester og søppel