Sigrun Aasland har vært studentpolitiker – men vil hun kjempe for studentene?

Norge har fått sin fjerde forsknings- og høyere utdanningsminister på kort tid. Denne gangen er det Sigrun Aasland som inntar stillingen. Aasland er utdannet ved Universitetet i Bergen og Université de Perpignan i Frankrike og har en mastergrad i internasjonal økonomi. Hun har tidligere ledet Studentparlamentet og det som nå heter Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Det er ingen hemmelighet at posten hun nå overtar har vært preget av turbulens. Den første ministeren måtte gå av på grunn av habilitetsbrudd, den andre på grunn av fusk på masteroppgaven, og den tredje som følge av regjeringsspliden mellom Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum. Spørsmålet nå er ikke bare hvor lenge Aasland vil bli sittende, men også hva hun faktisk vil få utrettet.

Som nyutnevnt statsråd er Aasland forsiktig med å konkretisere sine planer for studentenes framtid, men hun har uttalt i Khrono at det skal merkes at Arbeiderpartiet har tatt over sektoren. Sist gang en Arbeiderparti-politiker styrte Kunnskapsdepartementet var fra 2000 til 2001, da Trond Giske hadde stillingen. Dette gir et historisk perspektiv på partiets ansvar i sektoren og vekker forventninger til hva Aasland vil prioritere.

For studentene er det særlig én sak som haster: Bedre studiefinansiering. Med økte levekostnader og en studiestøtte som ikke henger med i prisveksten, er situasjonen for mange studenter stadig mer krevende. 

Studiebarometeret for 2024 viser at studentene i gjennomsnitt bruker 32,2 timer i uken på studier, samtidig som de jobber 9,3 timer ved siden av. For de som faktisk har deltidsjobb, øker snittet til 14,5 timer per uke. Selv om Arbeiderpartiet har økt studiestøtten i sin regjeringsperiode, viser det seg at den fortsatt ikke er tilstrekkelig. Når to tredjedeler av studentene jobber ved siden av forelesninger og eksamener, understreker det behovet for en mer bærekraftig økonomisk løsning. Aasland var nylig i Bergen for å diskutere resultatene fra Studiebarometeret og understreket at studentene skal ha tid til å studere. Hun lovet å undersøke muligheten for å koble studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Dette utsagnet kan vise seg å være avgjørende for Aaslands troverdighet i rollen.

Da statsministeren presenterte de nye ministrene, trakk han frem Sigrun Aaslands erfaring fra NSO og Studentparlamentet som avgjørende for hennes utnevnelse. Ifølge Støre gir denne bakgrunnen henne viktige kvalifikasjoner for rollen som statsråd. 

Det er gode nyheter for studentene – i teorien. For dersom Aasland virkelig skal leve opp til denne erfaringen, må hun også bruke sin posisjon til å kjempe for studentenes interesser i regjeringen. De siste tre årene har studentene gang på gang blitt nedprioritert, og løfter som ble gitt under valgkampen i 2021 har uteblitt. 

Aasland har kunnskapen og erfaringen som trengs for å forstå studentenes utfordringer, men vil hun bruke dem til å skape reell endring? Dersom hun ønsker å vinne studentenes tillit, må hun vise at hun ikke bare forstår problemene, men også er villig til å kjempe for løsninger. For studentene er det ikke nok med fine ord – de trenger handling.