Likhuset som fikk liv
Studenthuset Gade ble opprinnelig bygget som likhus i 1912. Selv om likhuset i dag er omgjort til studenthus ringes det fortsatt på den gamle liktelefonen, og urinflasker til demonstrantene fra 80-tallet ligger igjen.
Et steinkast unna Haukeland universitetssykehus ligger et gammelt bygg med en ganske spesiell historie. Bygget har i dag navnet Studenthuset Gade, og er tilhørende Det medisinske fakultet. Men opprinnelig var dette bygget langt ifra et studenthus.
Nestleder i studenthuset Kjell Inge Erikstad (22) åpner opp døren til bygget. Det første som møter oss er en innesperret og gammel lukt. De ulike rommene er skiltet med forskjellige begreper som «lunge» og «pupp». Veggene og trappene er nedslitte og ser ut som de synger på sitt siste vers. Flere lys er dårlige og lager mørke og skumle skygger som dekker til deler av rommene og gangene. Gamle taperester henger i vegger og tak etter tidligere pynt og plakater.
Det er tydelig at dette huset er 110 år gammelt.
– Her hvor vi går nå pleide det å være obduksjonssal, forklarer Erikstad mens han viser oss rundt på studenthuset sitt kjøkken.
Det skaper en viss stemning i rommet at det har foregått undersøkelser av lik der studentene i dag varmer opp lunsjen sin.
– Dette er et sted med en helt unik historie, sier Erikstad.
I dag består huset av både lesesaler for medisinstudenter og et festlokale i kjelleren som kan leies ut.
Det var legen Fredrik Georg Gade (1855–1933) som på starten av 1900-tallet brukte familieformuen på et patologisk-anatomisk laboratorium som vi nå kjenner som Studenthuset Gade. Han valgte å bruke formuen sin på bygget fordi han ble syk og sengeliggende. Han døde dog ikke av sykdommen og levde de siste 30 årene av livet sitt med økonomiske problemer. Bygget ble omgjort til studenthus i 1991.
Like før nedriving
På 80-tallet ville imidlertid styret ved Det medisinske fakultetet rive Studenthus Gade og gjøre det om til en parkeringsplass. En gjeng studenter tok et oppgjør mot disse planene og satte i gang en rekke tiltak for å redde bygget. En av de som var med på å redde bygget var Edvin Schei. Han sitter i dag som professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen.
– Ved hjelp av studentengasjement og gode argumenter klarte vi å beholde bygget som studenthus. Vi arrangerte ball og lagde sanger som hedret huset, forteller Schei.
– Vi hadde blant annet en sang med melodien til «House of The Rising Sun» som gikk som følgende:
«Det står et hus på Haukeland, av meget blandet ry, der har de vært de fleste som har dødd i denne by!»
Den store demonstrasjonen
På studenthuset fortelles det at tiltakene for å redde bygget på 80-tallet også var av det noe mer ekstreme slaget.
– Her på huset sies det at studentene på 80-tallet demonstrerte inne i huset og at vannet til bygget derfor ble kuttet, forklarer Kjell Inge Erikstad. Studentene måtte derfor urinere i flasker.
Erikstad viser oss en glassflaske med en stor rød sløyfe knytt rundt.
– Denne flasken skal angivelig inneholde urinen til en av dem som var med å demonstrere på 80-tallet, ler Erikstad.
Når professor Edvin Schei blir presenteret for historien om demonstrasjonen og urinflaskene ler han. Han vil hverken bekrefte eller avkrefte om urinen tilhører en av de som reddet bygget på 80-tallet, men synes historien er morsom.
Uavhengig av hvem sin urin som er i flasken klarte Schei og hans medstudenter å overbevise styret om å la huset få stå.
Spøkelser?
Nestleder Kjell Inge Erikstad forteller at han er glad for at bygget står den dag i dag. Han sier han ikke tenker stort på byggets historie som likhus. Han tror heller ikke de andre medisinstudentene tenker noe over om det spøker på bygget.
– Det eneste studentene her frykter er dårlige karakterer. Vi har ikke tid til å stresse over om det spøker, sier Erikstad med et glimt i øyet.
– Jeg tror det at vi er medisinstudenter gjør at vi tenker mindre på at dette var et likhus enn det andre studier kanskje hadde gjort. Man blir veldig herdet etter anatomitimene, selv om første gangen jeg så et lik falt blodtrykket mitt så mye at jeg måtte sette meg ned.
Les også: HVL vil bli universitet: – Noen synes sikkert det høres mer classy ut
Kommer ikke unna husets historie
Selv om Erikstad ikke tenker stort over at studenthuset er et tidligere likhus, har det vist seg at husets historie kan prege studiehverdagen.
– Høsten 2020 ringte den gamle telefonen på veggen som ikke er i bruk. En tilfeldig forbigående student tok telefonen. På andre enden var en lege som lurte på om de kunne ta imot et lik, forteller Erikstad.
Erikstad viser oss telefonen som står enslig og skjevt på veggen i et hjørne i gangen. Den har fått et lite ansikt laget at klistremerker klistret på seg. Den har ikke et blikkfangende særpreg. men som mange andre ting på bygget har den en interessant historie.
Yrende studentliv
– Huset har i dag yrende studentaktivitet og vi vil nå shine opp her og har søkt om støtte til dette, sier Erikstad. I huset foregår alle slags tilbud. Alt fra lesing på lesesaler til fester.
Før kunne privatpersoner leie kjelleren på studenthuset, men nå kan bare de som er knyttet Det medisinske fakultetet leie kjelleren.
– Den gangen alle kunne leie gikk brannalarmen av litt for mange ganger under en fest, så derfor er det ikke mulig for hvem som helst å leie lenger, ler Erikstad.
Erikstad forteller at studenthuset før har fått naboklager av Haukeland sykehus på grunn av litt i overkant høylytt festing i kjelleren.
Studenthuset Gade har gått fra å være et likhus som ga kjøperen økonomiske problemer til et fullpakket studenthus som yrer av liv. Et sted hvor historien om lik og årtiers ungdomskultur omfavner studentlivet.
Les også: Eivind mener praksis ikke gir realistiske opplevelser
Les også: 170 millioner i koronastøtte til studentene