LUKE 12: O helga julestress

For min del er ordet «julegave» stressende i seg selv. En tidsfrist som sakte men sikkert kommer nærmere og nærmere ødelegger gleden i å finne noe fint til de jeg er glad i. At alle andre også tydeligvis har glemt at julaften faller på den 24. hvert år gjør ikke saken noe bedre heller. 

Jeg må bare innrømme at det er noe kollektivt vakkert over mennesker som skviser seg sammen på et kjøpesenter like før jul. Noen ting kunne jeg likevel vært foruten. 

Følelsen av å kjempe seg gjennom folkemengder som tror det er helt ok å slå av en prat med hele storfamilien til tante Anna rett foran rulletrappen er til å kjenne på. Den intense kampen tærer på både kropp og sinn. 

Irritasjonen over alle andre som er ute i samme ærend bygger seg opp for hver butikk jeg tråkker innom. Til slutt går det opp et lys at jeg kun har meg seg selv og takke. At jeg selv er en del av problemet gjør ikke opplevelsen noe bedre. 

Heldigvis prøver butikkene å muntre opp stemningen med juledekorasjoner, og ikke minst julemusikk. Problemet oppstår derimot når de samme sangene har en repeat funksjon på lik linje med P3 sine sommerlister. 

«All I want for Christmas is you» får meg til å begynne å tenke på at jeg mye heller skulle vært hjemme med gløgg og Love Actually på skjermen. Likevel må sangen høres minst ti ganger før de siste (les: alle) julegavene er på plass. 

Samtidig blir følelsen av å være gjennomvåt på grunn av to lag med ull, skjerf og ikke minst munnbind inne på en alt for varm butikk klemt sammen med andre stressede mennesker med vakre O helga natt spillende fra taket en form for tradisjon. 

Det kan tross alt ikke være alt for ille da det samme vil skje neste år. Forhåpentligvis uten munnbind.