Lysere tider for Kvarteret, men fortsatt underskudd

I november i fjor skrev Studvest at Det akademiske kvarter (Kvarteret) regnet med et underskudd på én million kroner. Etter et halvt år kunne Studvest melde at studenthuset endte med underskudd på dobbelt så mye, hele 2,3 millioner. 

Nå ser regnskapet langt lysere ut. 

Til tross for at tallene fortsatt er røde, ser regnskapet for  august og september i år langt bedre ut enn fjorårets. 

Per september 2022 lå studenthuset 1,8 millioner kroner i underskudd, på samme tid i år er underskuddet redusert til i overkant av 500.000 kroner. 

– Det er en generell forbedring. De har klart å øke salgsinntektene og samtidig kutte driftskostnader, sånn sett er skuta snudd, forteller Jonatan Nesse, teamleder i studentorganisasjonen Økonomiformidlingen. 

Studvest har bedt ham studere regnskapet til studenthuset. 

Mindre underskudd, men likevel underskudd

Til tross for at det foreløpige resultatet er 1,3 millioner kroner bedre enn fjoråret, er ikke daglig leder for Kvarteret, Mattis Månum Pettersen, utelukkende positiv. Han trekker fram at det fortsatt er røde tall i regnskapet.

– Mye av årsaken til underskuddet er at vi ikke har hatt full drift på Kvarteret de siste månedene. Det kommer mye av ferier og andre omstendigheter, forteller han.

Pettersen er fornøyd med at tapet er betydelig mindre enn på samme tid i fjor, men peker samtidig på at jobben ennå ikke er ferdig utført. 

– Dette gjør at Kvarteret ikke klarer å dekke de faste utgiftene sine. Samtidig har ledelsen sett potensial for at Kvarteret kan tjene inn underskuddet, spår lederen.

– Det er gode måneder med høy omsetning for huset nå og i fremtiden, mener han.

Det er derimot Nesse skeptisk til. 

– Jeg tror ikke de kommer til å selge like mye øl i eksamensperioden som i starten av semesteret. Man kan derfor tenke seg at regnskapet ser verre ut ved semesterslutt enn nå, sier han. 

Har tro på at de henter inn tapet

Pettersen forklarer at feilslått estimat for sommerdriften til studenthuset er hovedgrunnen til underskuddet. Sommerkvarteret, som det kalles, ble også utpekt som «den store synderen» av hans forgjenger Sara Mørland da hun snakket med Studvest i fjor. Hun uttalte at «vi åpnet Sommerkvarteret i år, og det kjentes som om ingen kom».

– Vi traff ikke på det vi estimerte at vi kom til å få i inntekter, sier den nåværende Kvarteret-lederen.

Likevel er Pettersen optimistisk, og sier de må vente til årsresultatet er klart før de avgjør hva de gjør videre.

Nesse er mer nøktern i sin spådom.

– Resultatet er fortsatt negativt. Nøkkelen tror jeg er å øke salgstallene. De har veldig svake tall i forhold til før pandemien, sier teamlederen i Økonomiformidlingen. 

Nesse påpeker at det er vanskelig å si hvordan regnskapet egentlig ligger an uten å ha god kjennskap til driften, men han mener Kvarteret beveger seg i en positiv retning.

Mangler fortsatt frivillige 

Det har vært et erkjent problem at Kvarteret ikke har hatt like mange frivillige som de skulle ønske seg. Slik er situasjonen fremdeles.

Pettersen håper at flere engasjerer seg i driften av Kvarteret, men synes også de som jobber som frivillige på Kvarteret nå gjør en kjempegod jobb for huset og studentene i Bergen.

– Jeg tror i fremtiden kommer vi til å være like mange frivillige, men forhåpentligvis har flere latt seg forføre av pingvinen og familien som bor på Kvarteret.

 Nesse mener på sin side at flere frivillige kan være nøkkelen for at Kvarteret klarer å gå i pluss. 

– Det kan hende det er mulig å kutte kostnader ved å ha flere frivillige. De bruker for eksempel 600.000 kroner på renhold, det kan kanskje reduseres om noen frivillige bretter opp ermene.