Å fargelegge Bergen

I Bergen er vi omgitt av farger. Fra byens grønne lunger, blåfargen i Vågen, den pastellfargede rekken i Parkveien og den markante rødfargen fra Bryggen. Hvordan byens innbyggere, vi, opplever disse fargene, varierer fra person til person. 

Med denne antakelsen i bakhodet satte Studvest i gang arbeidet med å lage studentens fargekatalog for Bergen.

65 studenter, en kunstner og en fargekyndig urbanist har blitt spurt. Resultatene er slått sammen til en uoffisiell fargekatalog, basert på studentenes forskjellige assosiasjoner til studiebyen. 

Mellom-guffe-oransje-stadiet 

En som tenker litt mer en gjennomsnittet på fargevalg i hverdagen er Bergenskunstneren Simen Langeland. 

– Jeg må bare ha meg en mandarin, det har gått litt fort denne uken. 

Det sier Langeland i det Studvest trår inn i hans leilighet og studio på Nordnes. Kunstneren har i flere år fargelagt Bergen på lerretet. Hvordan fargesetter han maleriene av hjembyen?

– I bergensmotivene har det i det siste blitt mye malerier av utelivet og da blir det ofte litt løssluppent og dekadent. Ofte mye tunge og fargerike paletter. Ulike paletter kan også hjelpe for å fange ulike sinnsstemninger på ulike tidspunkt på kvelden.  

– Hvis du skulle tenke på én farge som kunne representere Bergen, hvilken kunne det vært?

– For å si det sånn, lukten er jo litt sånn våt regnjakke, da kan kanskje fargen være litt sånn blågrå. Men jeg føler litt at folk kanskje vil unnslippe den stereotypiske assosiasjonen og vil vise det motsatte inne i seg, så da blir det fort oransjerød mer enn det blå. Fargen er kanskje blågrå, men folk vil ha det oransje.

Langeland selv heller mer mot den oransje siden av fargespekteret. Han assosierer nemlig Bergen med en evig høststemning. Det er sjeldent iskaldt, det er sjeldent varmt.

– Her i Bergen lever vi i en evig høst og oransje er et godt symbol på det. Det er sånn mellom-guffe-oransje-stadiet.

– Det er et helt fantastisk fargekart å ta av

Ute i Bergens høststemning venter urbanist og fotograf Ingvild Constance Festervoll Melien. I 2019 ferdigstilte hun sin master som omhandlet fargevalget av sjøfronten langs Damsgårdssundet. Og hun har laget flere fargeveiledere for utviklere i Bergen, samt bidratt til Oslos nye fargeveileder.

Hun har, med andre ord, god peiling på hva som påvirker fargevalg i bybildet.

– Først må man gå rundt og gjøre en analyse av området. Hva finnes av farger fra før? Se på det historiske og hva slags stil og epoker som har preget området.

Melien beskriver Bergen som en historisk fargerik by. Før i tiden brukte man de naturlige pigmentene i jordsmonnet, der rød og gul var vanlige farger å framkalle, ifølge henne.

Slike «naturlige» farger kan man for eksempel finne i Bergens kommuneskjold, eller ved å ta en spasertur langs Bryggen. Etter hvert som det ble importert flere og «finere» fargepigmenter, ble fargesatte hus et tegn på høy sosial status.  

Melien forteller at fargene i bybildet nærmest har sin egen historie, og legger vekt på at fargeveiledere i Bergen burde ta utgangspunkt i det historiske fargemangfoldet. 

– Der kan man bare shoppe farger, det er et helt fantastisk fargekart å ta av.  

– Er det noen spesielle farger du assosierer med Bergen?

– Jeg forbinder det kanskje litt med en rødlig farge. Litt som Bryggen er fargelagt, det forbinder jeg med Bergen.

Melien mener derimot det blir for snevert å kaste Bergens fargerike fortid under en helrød buss, og legger til:

– Samtidig litt rosa, okergult, lepra-grønt … Nei, jeg kan ikke gi én farge. Det er så mange farger å ta av.

Studvests uhøytidelige fargeundersøkelse.

Så hva er Bergens farger?

Studvest har gjennomført en uhøytidelig undersøkelse og spurt 65 studenter ett enkelt spørsmål:

Hvilke farger assosierer du med Bergen som by?

Prøvesvarene må tas med en neve salt. 65 svar var mange flere enn det Studvest hadde regnet med, men svarene kan fortsatt ikke gi et helhetlig bilde – om et helhetlig bilde i det hele tatt er mulig. 

En hærskare av studenter svarer enkelt: Brann. 

Brann er strengt tatt ikke en farge, men det er vanskelig å ikke se rødt når fotballklubben nevnes, enten av lidenskap eller av klubbens svært gjenkjennelige røde logo. Lidenskap for fotballklubben gjennomsyrer også den stereotypiske bergenser. Rødfargen blir av flere også forbundet med sinne, kommuneskjoldet og logen til Universitetet i Bergen.

Hele 22 av 65 studenter erklærer Bergen rød, mens 15 av 65 mener utvilsomt at blå var fargen over alle bergenske farger. Blå ble begrunnet med fargens antydede arroganse, tunge blåmandager, samt bergenser og tidligere statsminister Erna Solberg.

«Bergen har faktisk 242 regndager i året», sier en annen student og gir byen en blågrå farge av hensyn til byens gjenkjennelige værforhold. Syv andre trekker samme assosiasjoner. Grå er ikke en farge i fargeteknisk forstand, men i denne undersøkelsen passer det ikke å være for teknisk. Gråvær er grått: I Bergen er det mye av den slags.

Å vandre i Bergens tåkegrå vær er å vandre på gamle veier. For 4 av studentene går assosiasjonene derfor til oransje. De mener fargen henger sammen med brostein og rustikk. Brostein er kanskje ikke direkte oransje, men her valgte studentene å argumentere for at den er mer oransje enn annen stein. I tillegg ble fargen nevnt to ganger på grunn av bybanen – Bergens elskede, og utstøtte, barn.

Andre studenter er mer opptatt av bygningene rundt enn hva som skjer på bakken. Gul var den eneste fargen nevnt av studentene på grunn Bergens fargerike bygninger. Mer konkret okergul, en farge som befinner seg på mange bergenshus, mest gjenkjennelig på noen av Bryggens gule fasader.

Ut og opp fra byens trange smau er Bergen omgitt av skog og fjell. Derfor er det kanskje ikke overraskende at åtte av 65 omtaler grønn som en bergensk farge, som for noen også vekker minner om fyllesyke. I tillegg blir grønn også omtalt som fargen på noe annet det er mye av i byen: Kultur.

Til slutt: Rosa er nevnt to av 65 ganger. Dette kommer fra fargeeksplosjonen fra kirsebærtrærnes vårblomstring. Fargen bidrar også til nyanser i Studvests arbeid, for hva er vel viktigere for en fargekatalog? 

Holder ikke for en fargeveileder

Så der har vi det! Eller?

Meilen forklarer at å gjennomføre en mindre undersøkelse ikke er tilstrekkelig for å lage en fargeveileder.

– Når det gjelder om en spørreundersøkelse kan virke som grunnlag for en fargeveileder, så er svaret nei. 

En veileder er et dokument som bygger på arbeid over lang tid der de faktiske fargene er godt dokumentert presiserer Melien. Hun ville dermed kalt dette prosjektet for en fargepalett i stedet. 

– I en palett kan du mikse fargene selv.

Av 65 svar var det altså åtte fargekategorier som gikk igjen. Fra disse åtte kategoriene har Studvest utviklet følgende fargepalett.

Her er studentbergen i farger:

• LES OGSÅ: Dette er studentenes YAY og NAY på lesesalen
• LES OGSÅ: En sniktitt på studentkorenes julekonserter