De du møter hver dag – bli kjent med kantinemedarbeiderne

Kantinemedarbeiderne sørger for at du alltid kan få deg en matbit eller en varm kopp kaffe. Men hvor mye vet du egentlig om menneskene du møter hver dag?

Joanna Kaczor – Dragefjellet

Solen skinner over Dragefjellet hvor jusstudentene hører til. Studvest er på vei for å møte en dame vi har hørt mye godt om. Inne i Sammen-kantinen blir vi møtt av en stort smil fra den første kantinemedarbeideren vi skal bli kjent med.

Fem kjappe:

Joanna Kaczor (40) er endelig tilbake på jobb etter en negativ koronatest. Hun møter Studvest med et stort smil og spør sjefen ydmykt om hun kan ta en liten pause for å snakke med oss.

Skryter av vennskap med studentene

På veggene rundt i kantinen henger det bilder, postkort, bursdagskort og hilsener fra både nåværende og tidligere studenter. Vi setter oss i solen blant alle jusstudentene som spiser lunsjen sin ute. Kaczor er tydelig et kjent fjes og både hilser, nikker og smiler til alle vi passerer på veien. 

Kaczor startet å jobbe i Sammen-kantinen da hun kom til Norge fra Polen for 15 år siden. De siste ti årene har hun jobbet i kantinen på Dragefjellet hvor hun selv trives best. Hun forteller om hvor godt forhold hun får til alle studentene og skryter av mange vennskap som har oppstått. 

– De vet de kan komme til meg om alt, også for å klage på professorene, ler 40-åringen mens hun smiler til noen studenter som går forbi. 

– Jeg savner å kunne klemme på dem, skyter hun inn. 

Laget Facebook-gruppe for å hjelpe single studenter

For Kaczor er studentene barna hennes. Hun forteller at de er venner på Facebook, følger hverandre på Instagram og har kontakt utenom arbeidstiden.

Fra tidligere studenter får hun tilsendt bryllupsbilder, babybilder og oppdateringer fra livene deres etter de har fullført profesjonsstudiet på Dragefjellet. Selv om Kazcor understreker at hun ikke har noen favoritter, og at alle har sine gode kvaliteter, har hun noen episoder som skiller seg ut. 

Studenter skryter av at Kaczor har hjulpet dem med å slutte å snuse, trappe ned på Redbull og å få et mer positivt syn på livet. En av studentene som tilbringer mange timer på Dragefjellet hver eneste dag forteller oss hva kantinemedarbeideren gjorde for henne forrige semester: 

– Hver dag hele forrige semester måtte jeg gå til Joanna i kantinen klokken 15:00 for å fortelle henne noe jeg var stolt over den dagen, for å booste selvtilliten litt, skryter studenten av Joanna Kaczor. 

I tillegg til oppmuntrende sitater Kaczor henger opp i kantineområdet, sitater hun laminerer og gir til studenter hun føler trenger det, har hun også laget en gruppe på Facebook for de single jusstudentene. Her var hensikten at studentene skulle finne kjærligheten. 

– Jeg prøver å gjøre skolehverdagen litt lettere for alle sammen. Spesielt den første tiden på skolen er veldig skummel for alle, så jeg vil være den personen som kan lyse opp hverdagen litt for alle rundt meg, forteller den positive kantinemedarbeideren. 

– Før var jeg en søster, nå er jeg en mor, smiler Kaczor fra øre til øre. 

Nihat Maden – HF-biblioteket

Gåturen i sola fra Dragfjellet til HF-biblitoket tar ikke mange minuttene. Kafeen er full, og vi må smyge oss forbi store grupper av studenter, før vi raskt får øye på et kritthvitt smil. Nihat Maden er den neste kantinemedarbeideren vi skal møte. Han har et glimt i øyet og utstråler positiv energi.

Fem kjappe:

Maden har jobbet på HF-biblioteket siden 2004, etter mange år i serviceyrket. Han gleder seg hver dag til å møte alle studentene på jobb, og har full kontroll på hvordan de enkelte stamkundene liker kaffen sin. 

For Maden er ikke kaffe bare kaffe. Det finnes utallige ulike typer, smaker og varianter, forklarer han mens han gjør seg klar til å lage den neste kaffen. Han forteller at det beste med jobben er å bli kjent med alle studentene. 

– Vi hilser alltid om vi møtes på fjelltur, på byen eller et annet sted, forteller han.

– Vet hva stamkundene liker

Et kjent fjes dukker opp i kaffebaren. Hun skal ha en enkel kaffe latte med vaniljesirup. Maden har allerede kvernet kaffebønnene og skal nå lage espressoshotten. Baristakunsten ligger naturlig for 44-åringen. Han topper latten med et hjerte før han ønsker studenten en fin dag videre. 

En stor del av jobben til Nihat Maden er å yte god service. Det gjør han ved å spre mye positiv energi, noe han selv mener han får tilbake fra studentene. Han ser alltid lyst på livet. 

– Vi lever bare en gang, og det er viktig å nyte hver eneste dag! 

 Han forklarer hvor viktig det er å trives i jobben sin og omgivelsene rundt. 

– Hver dag står jeg opp med et smil om munnen og gleder meg til å se alle studentene som er innom i løpet av arbeidsdagen. 

Maden smiler til oss. Nå har det blitt kø for å kjøpe kaffe og en matbit. Til tross for at man kan bli litt stresset av lang kø, er han effektiv og klarer å sjonglere mellom flere oppgaver. Toast skal varmes og kaffe skal lages. En av de som venter på kaffe virker til å kjenne Maden godt og drar noen vitser som Maden gliser av.

Det er mange kjente fjes som dukker opp gjennom en arbeidsdag på HF-biblioteket. Det gleder Nihat Maden seg til hver dag. 

– Jeg vet hva stamkundene liker, og kan begynne å lage kaffen deres i det de kommer inn døren, ler han. 

Til tross for pandemien som rammer landet har ikke Maden noe negativt å si om hverdagen. Han påpeker at det blir mindre klemming og nærkontakt, og understreker viktigheten rundt renslighet i en jobb som han har.

Marta Irene Johannesen

I kantina på Det samfunnsvitenskapelige fakultetet (SV) er det i likhet med HF-biblioteket fullt av studenter. Et kjent fjes for de fleste studentene har beveget seg bort fra bak disken, og står å småprater med noen studenter når Studvest kommer bort.

Fem kjappe:

Det var egentlig en tilfeldighet at Marta Irene Johannesen ble tipset om en ledig jobb i kantina ved HF-fakultet i 1994. Siden da har hun vært et kjent fjes i kantina ved flere læresteder på Universitetet i Bergen (UiB), men det er SV-kantina, som hun jobber i nå, som ligger nærmest hjertet. 

– Det er noe helt spesielt med SV-studentene. De er så ærlige og redelige, forteller Johannesen stolt mens hun rydder litt bak disken. 

For Johannesen er det viktig å se studentene. Spesielt en tidligere student som kom langveis fra tok hun seg litt ekstra av. Hver gang han kom sa kollegaene hennes: «Der kommer han du er så glad i, så nå kan du gå og ekspedere han i kassen!». Kom han for sent til middagen, varmet hun opp maten for ham, selv om det egentlig var ryddet vekk.

– Man får favoritter, men når jeg synes alle studentene ved SV-fakultetet er så greie er det ingen det ikke går an å like, konstanter Johannesen.

Ekstramamma

Det kommer flere studenter til disken mens hun forteller, og alle blir møtt med et varmt smil. Hun beskriver at hun kan føle seg litt som en ekstramamma noen ganger, og forteller om da hun strikket et skjerf til en student som så ut til å mangle dette. Studenter hun kjenner godt lar hun bli så lenge de vil i kantina for å jobbe med pensum, men det hender hun går bort og ber dem om å dra hjem for å slappe litt av hvis de ser slitne ut.

– Og hvis det er salg på Cubus kan jeg tipse noen av jentene som kommer om det, det er jo alltid kjekt å få kjøpt en ny kjole eller litt sminke til en billig penge, spesielt når man er student. 

Koronapandemien har preget alle, også Johannesen. Noe av det tristeste for henne var å ikke få sagt «hade» til masterstudentene som var ferdige denne høsten, da campus stengte ned. Heldigvis har hun kontakt med flere tidligere studenter på Facebook. 

– Så da fikk jeg likevel sagt gratulerer til dem med ferdig master, og lykke til videre. 

På veggen i kantina henger et par postkort hun har fått, og motivene av en isbjørn og en koala bekrefter mistanken om at de er sendt fra både Svalbard og Australia. Det henger også avisutklipp av tidligere studenter som har gjort suksess etter deres avgang fra universitetet. Det er ingen tvil om at Johannesen er stolt av dem.

– Men hjemme har jeg fulle album med postkort og hilsener fra tidligere studenter, det er i hvert fall 40 stykker. Om et par år skal jeg gå av med pensjon, men jeg vil gjerne følge studentene som går her nå ut studieløpet. Jeg gruer meg til å slutte, avslutter Johannesen.