Douchebag – en drittsekk?

På Høyden har den store og hardføre Douchebagen blitt fast inventar. Hva er det som gjør sekken så populær?

REFLEKSJON: I sekken ser vi oss selv.
Publisert Sist oppdatert

Du har lagt merke til den. Sannsynligvis har du den. Den brutale reisesekken dingler fra alle slags rygger. Fra ryggen på en flinke jusspiker til ryggen på den eldre foreleseren din som prøver å henge med i tiden. På folkemunne heter den bare «douchebag», og produseres av gründerselskapet Db. 

I løpet av de siste årene har sekken tatt over Høyden, og utgjør nå en viktig del av bilde på studiehverdagen. Pensumbøkene, laptopen og matpakken er hele premisset for en god karakter på eksamen. Skolesekken rommer dermed mye av livet til en student.  

På nettsiden til Db beskrives sekken som noe som beskytter tingene dine. Det burde man kanskje kunne forvente av en sekk uten bryst- og hoftereim og som for øyeblikket ligger på markedet til drøye 2 000 kroner.  Hva har gjort at douchebaggen har blitt fast følgesvenn for studenter over hele Bergen? 

Stor sekk for lange dager

Studvest må ikke lete lenge etter studenter som har et eksemplar.

I kantinen på Studentsenteret ligger de strødd utover bordene. Ved et av dem sitter psykologistudentene Ingvild Bratteberg (20) og Dina Frosta (20). De har begge fylt hver sin black out-utgave til randen.

– Jeg bare elsker sekken, utbryter Frosta når vi spør hvorfor valget falt på en Douchbag.

– Den har plass til alt man trenger. 

– Og kanskje litt mer, skyter Bratteberg inn.

På bordet ved siden av sitter lektor-student Snorre Jensen Brovold (21) med en blue hour-utgave henslengt på bordet. 

– Den er veldig praktisk. Og slitesterk, jeg har vel hatt min i seks år nå.

– Var det noe spesielt som gjorde at du valgte akkurat den?

– Nei, ikke egentlig. Den er praktisk og ser helt fin ut. 

To bord lenger nede sitter europastudiestudent Even Gjestad (22). I likhet med Brovold gikk han for sin Douchbag fordi den var praktisk.

– Den ser helt grei ut og er praktisk. Den eneste haken er at den fort kan bli tung. Men det er jo bare å ikke ha så mye i den.

Ikke særlig god

Karoline Sigvathsen er fysioterapeut i Trene Sammen Kronstad, og jobber stadig med studenters skader. Vi spurte henne om hva hun selv syns om sekken, og hvordan den er å bruke under lange dager på lesesalen.

– Først og fremst må jeg si at jeg selv ikke eier noen Douchebag, men på generelt grunnlag er det jo ikke behagelig å drasse på tunge sekker, forteller fysioterapeuten.

Karoline presiserer at hun har forhørt seg med flere venner og kolleger, hvor det blant dem var nærmest konsensus om at den ikke er noe særlig god å gå med når man bærer tung. 

– Kanskje rommer sekken mer enn den bør, spesielt med tanke på at den fort blir ubehagelig å gå med, sier hun og legger til:

– Likevel er det ikke grunnlag for å si at bruk av ryggsekk øker risikoen for ryggsmerter. Vi må huske på at ryggen vår er både sterk og robust.

Fra Hoddevik til Høyden

Det hele startet som en klisjé i bølgene på surfestranda Hoddevika i 2009. Nordmannen Truls Brataas og svensken Jon Olsson møttes tilfeldig og fant raskt ut at de delte samme frustrasjon over dårlig reiseutstyr for ekstremsportsutøvere. Tre år etter det skjebnesvangre møtet, produserte Douchebag sin første skibag. 

Modellen «Hugger» kom senere, og skal visstnok være inspirert av Dreamliner-flyet til Boeing. For ifølge leverandører av Db får du ikke bare reiseutstyr, men «en opplevelse» når du bruker Douchebagen. 

Dette er en fin historie. Likevel virker det ikke som det er eventyr som motiverer dagens douchebag-brukere. 

Unødvendig last

På jussbiblioteket møter vi Christina Nordnæs (22). Hun studerer rettsvitenskap på Dragefjellet, og er en av mange douchebag-eiere på jussbiblioteket denne dagen.

– Det virker litt som en optimistisk sekk for optimistiske studenter, forteller Nordnæs. 

De fleste dagene fyller Nordnæs opp sekken sin med flere pensumbøker, skole-pc og mat til dagens måltider. Hun har til og med ekstra bærenett på siden for å sørge for at alt som trengs til en fullverdig skoledag er med.

– Jeg ender som oftest opp med å ikke bruke alt, så mye av det jeg bærer på er litt unødvendig.

Det er ikke bare Nordnæs som fyller sekken med ting som ikke blir brukt gjennom dagen. Studvest finner mye ubrukt treningstøy og tung pensumlitteratur som ennå ikke er åpnet.

Vi finner mye som er unødvendig og kanskje vanskelig å bære på når det tittes oppi douchebaggene til Bergens studenter. Drømmer, håp og hemmeligheter. Som en graviditetstest, CV-er som ikke er delt ut og sjokoladepapiret til sjokoladen som du fikk av en flørt. Stor som den er har sekken plass til både våre feil og våre bragder. 

Reflekterer studenten selv

Etter en dag på douchebag-jakt på Høyden er en ting sikkert: Sekken er kommet for å bli. Med enkelte unntak virker studentene ikke strålende fornøyde. De trekker frem at den er praktisk. Likevel erfarer Studvest at den er tung å bære og bare helt passelig fin. Derfor må det være noe mer som begrunner sekkens popularitet. 

NOK PLASS: Med 30 liter til rådighet får man plass til mer enn man trenger.

Det er enkelt å tenke flokkmentalitet. Men hvorfor akkurat denne sekken?

Studvest har kokt i hop følgende teori: Douchbaggen reflekterer hvordan studentene ønsker å se seg selv. Ved å hver morgen fylle sekken til randen med næringsrik mat, tunge pensumbøker og nyvasket treningstøy, bærer vi den vi ønsker å være på ryggen. Og slik blir sekken tung, tyngre enn den burde være, skal vi tro fysioterapeuten. Men likevel så tung som nødvendig. For på veien mot suksess og selvutviklingens endepunkt må korsrygg vike for tung bør.

Hvem vet, kanskje det funker? 

Da du begynte på barneskolen bar du sikkert en sekk lik den klassekameratene dine hadde. Ser du mønsteret?

Powered by Labrador CMS