Elementær studentologi

Studvest før i tiden: Gjennom sommeren børster Studvest støvet av artikler i vårt arkiv og gir disse nytt liv. Fra perioden 1945-1995 trekker vi frem artige og betydningsfulle artikler som har gjenklang i 2022.

Daglig leder, Magnus Akselberg Iversen, står for å gi de gamle artiklene nytt liv.

Denne artikkelen sto først på trykk i Studvest nr 16. 1968, på side 8 og 9.

Puggestudenten

Dette er Puggestudenten. Han kommer på fra UB: Klokken er 22 og han får ikke lov å sitte der lenger. Han er veldig fortvilt over det. Han har sittet der siden kl 9 i dag morges. Men han har ikke fått  lest hele tiden, han har vært i kantinen et kvarter og har brukt en halv time på å spise middag på Park. Nå skal han hjem og lese. 

Det er ikke synd på ham, i grunnen. Han liker å lese.
Han leser ikke hver dag heller. Lørdag slutter han lesingen klokken 15 (UB stenger da) og om kvelden drar han på hybelfest eller restaurant og diskuterer pensum med kamerater. Og drikker øl. Bevares. Søndag går han gjerne på fotballkamp og innskrenker lesingen til noen timers kos over pensumbøkene utover kvelden. Han legger seg forholdsvis tidlig for å være uthvilt til en ny studieuke. Men han er ofte trett allikevel. Må kanskje begynne å ta tran?

Puggestudent ikke bare leser. Han går på forelesninger også. Noterer omhyggelig ned hvert ord som faller fra foreleserens munn. Ord for ord. Er etter noen semesters erfaring blitt ekspert og kan få ordrett ned hva de selv sleivkjeftede forelesere mumler om. Det er jo tross alt nettopp det man har notater for. Puggestudentene har mange permer med notater. De ruver godt. Gir tillit liksom.
En dag sitter Puggestudenten ved eksamensbordet. Da blir slit og forsakelse rettferdiggjort. Han er vel forberedt og kan ofte gjengi lærebøker og forelesere så og si ordrett. Læreboken står til 2, 7. Det samme gjør Puggestudenten. Har han en god foreleser får han laud. Etter eksamen går han rundt og finner livet meningsløs inntil han har et nytt fag, nytt pensum og nye uleste bøker…

Den stressede student 

Dette er Den stressede student. Han skal opp til eksamen om to uker. Han har vært hardt plaget av pensum i hele eksamenssemesteret. Han har liksom ikke kommet riktig i gang. Han har villet, det er ikke det. Men han har nå liksom aldri kommet riktig i gang.
Han starter dagen med de beste forsetter. Opp klokken åtte for å få en leseplass. Så hører han gjerne litt på radio. Så får han dårlig samvittighet. Klokken er ti og han er ikke på lesesalen. Han tar bøkene for seg på hybelen. Men må ha kaffe. Klokken er halv tolv. Han har fremdeles ikke fått gjort annet enn å konstatere at det en helvdes masse han skal ha lest innen eksamen. Hvorfor er an slik? Hvorfor får alle andre lest?
Han havner i kantinen. Der er medstudenter som har det likedan. Det letner. Herregud, lenge til eksamen ennå. Så prater man om problemer og situasjoner i verden og på Sydneshaugen for øvrig. Kantinen stenger. Middagstid. Kanskje en øl og en prat etter middagen på kafeen. Den stressede student kjenner utrolig mange.
Han ser på klokken. Halv seks. Umulig! Han er jo nettopp kommet. I et voldsomt anfall av dårlig samvittighet springer han opp på Haugen og havner faktisk på lesesal. Her blir han sittende en halv time og konstaterer at han umulig kan greie å bli ferdig med pensum til eksamen. Resignerer. Går på kino til syv’en. Holberg etterpå. Skyller bort skyldfølelsen. Blir innesluttet eller voldsom. Sparker til vesken med bøker under border. Hardt.
Klokken tolv er han hjemme på hybelen. Holder oppgjør med seg selv. Bestemmer seg for hardkjør fra i morgen av. Åpner noen bøker men lukker dem straks.
Legger seg fullstendig utslitt og sovner inn til et mareritt som følger ham inn i en ny dag…

Feststudenten

Dette er Feststudenten. På Holberg like før stengetid. Etter syv halvlitre. Han sjekker nachspiel. Det er det alltid. Feststudentens dag har begynt.
Han er student, et faktum han aldri glemmer å presisere. Antallet presiseringer øker proporsjonalt med antall halvlitre. Han spiller på gitar og synger dertil. Festlige studentsanger. Studentfestens midtpunkt er alltid feststudenten. 

Han kan til tider observeres i kantinen. Drikkende kaffe med øynene hengende et stykke ned på kinnet. Dagslyset er ikke for ham. Men han slenger innom tilstrekkelig av de obligatoriske forelesningene. Han har gjerne et grunnfag eller to til 3.9.
Det forhindrer ikke at han foreleser. I psykologi, filosofi, sammenlignende politikk, sosiologi, litteratur, sosialantropologi, matematikk. Ved bordet på Holberg. En halvliter for hvert emne. Han deler gjerne sin kunnskap og viten med andre.
Feststudenten gir faen. Mange beundrer ham for det. Han vet bare ikke selv hvorfor. Hovedsaken er at han gjør det. Han forakter Puggestudenten og forfører Den stressede student. Festen er hans liv. Alt skal feires. Særlig andres avlagte eksamener.
Av og til føler Feststudenten at han selv burde ha prestert noe som kunne kalle på en feiring. Men i mangel av det er det alltid andre å feire.
Feststudenten er sjelden ensom. Unntatt når han er alene…

Artikkelen viser at Studvest i lang tid har laget guider til studentmassen med humoristisk vri. Stereotypene som kommer frem her lever i beste velgående i dag, over femti år etter. Studvest har stadig pulsen på studentmiljøet og dets typer.

-Magnus Akselberg Iversen