Et kjærlighetsbrev til Søndeled kirke

Jeg er en beinhard agnostiker, og i de fleste diskusjoner vil jeg påstå at eksistensen av en Gud virker usannsynlig for meg. Samtidig vil jeg ikke fraskrive meg muligheten fullstendig, i det tilfellet at Gud åpenbarer seg for oss alle og jeg kan snu meg til mine ateistvenner og skryte av at jeg hadde rett hele tiden. Poenget er at jeg en person som oppsøker kirker og gudstjenester. Med ett unntak.

Søndeled Kirke er ei eldgammal lita kirke som er å finne midt i smørøyet av bibelbeltet på Sørlandet. Den er lokalisert rett ved barneskolen, som i min barndom kunne være litt uheldig da vi til tider spilte dødball samtidig som et begravelsesfølge sa farvel til sine. Når levningene av dine kjære senkes ned i bakken er nok det siste du vil høre en eller annen drittunge som vræler «DØD!».

Søndeled Kirke har spilt en stor rolle i mitt liv – jeg ble døpt der, konfirmert der, og om jeg skulle være så heldig å befinne meg i denne kroken av verden når jeg holder på å forlise, begravd der. Det er basically så lokalt som det går an å få det. Om noen som ikke var født og oppvokst i nærområdet hadde dukket opp i kirken hadde alle lagt merke til det. Og dømt deg. Det er et meget familiært sted, og så lenge jeg kan huske har jeg gått dit i julegudstjeneste.

Om du skulle kombinert en julegudstjeneste med den ekstravagante produksjonen av en musikal på Broadway hadde det nesten vært likt en gudstjeneste i Søndeled Kirke. Jeg skal male deg et bilde: En preken starter med presten, i en meget snerten svart dress, som holder et champagneglass og synger gratulerer med dagen Jesus til en Baby-Born dukke som har blitt stappa ned i en krybbe. En organist som må løpe for livet opp og ned trappene for å kunne spille piano for barnekoret, før han returnerer til orgelet og begir seg ut på en meget lidenskapelig versjon av Deilig er Jorden med en fem minutters solo lagt til på slutten. Et barnekor som vræler refrenget av Julen er Her, mens de mumler seg gjennom versene. Så skal alle sammen tråkke seg ut av kirka, og ut på den isbelagte grusen. Her kan det bemerkes at cirka 99.8 prosent av Søndeleds befolkning består av gæmliser, så det er en risikosport uten like.

Det er fullstendig kaos, men det er slikt det blir julestemning av.

• Les luke 3: Jeg er en fotballspiller.

• Les luke 4: The Curse of Matpapir.