– Familie har blitt mye viktigere for meg enn karrieren

Regnet har akkurat gitt seg en tirsdag i mars i det Studvest ringer på hos familien Elverhaug Mongstad på Landås. Inne venter pappa Erlend, mamma Maria og sjefen i huset: Solveig. 

Erlend kommer med kaffekopper, og vi slår oss ned i sofaen. Solveig, med grønn genser og spenne i håret, har rettet sin fulle oppmerksomhet mot fotografens kamera. Hun virker enda litt skeptisk til besøket, men følger nøye med.

Det er ikke mye som avslører at det bor en ettåring i leiligheten, men et lekekjøkken er plassert under vinduet. Her har Solveig gode matlagingsforhold og utsikt over hele området. Familien bor rett ved Haukeland, med både matbutikk og barnehage i nærheten. I tillegg er det mange barnefamilier i blokkene rundt.

Livet før Solveig

Maria og Erlend møttes gjennom felles venner på medisinstudiet i 2016. Begge to har alltid hatt en drøm om å bli leger. Maria prøvde seg først på sykepleiestudiet i Trondheim, før hun innså at det var medisin hun ville studere. Erlend tok opp fag for å nå drømmen om medisin. Tidligere vurderte han å bli kirurg – en plan han nå har lagt fra seg. Han får støtte fra Maria:

– Familie har blitt mye viktigere for meg enn karriere, sier hun og tar i mot Solveig som kommer hoppende mot henne i sofaen. 

Seks år etter de møttes er studiet nesten fullført, bryllup feiret og leilighet i boks. I juli 2020 kom også lille Solveig til verden. Bryllupsreisen måtte de derimot utsette.

– Bortsett fra at Solveig «ødela» bryllupsreisen vår, har vi vært veldig heldige, sier Erlend og ler. 

– Planen var å dra på bryllupsreise til Thailand, men da var Maria gravid, og zikaviruset herjet i Asia. Så akkurat den turen måtte vi utsette. Men bortsett fra det har vi fortsatt å leve ganske som vanlig etter Solveig. 

Nå er både Maria og Erlend i praksis på medisinstudiet; Maria på ulike sykehus og Erlend på fastlegekontor. Hverdagen ellers går i ett, forteller de, med trening, turer, studier, praksis og barn. For mange en ganske annerledes tilværelse, enn deres egen studietid. 

Hvordan var hverdagen før Solveig ble født? 

– Nei, hva gjorde vi da, egentlig? spør Erlend og ler.  

Begge blir sittende og ser på hverandre, før Maria kommer på hvert fall én ting de gjorde før Solveig kom til verden: 

– Vi var jo mye mer ute i naturen. Gikk masse på ski og i skogen, og sov i telt hver gang vi hadde muligheten. 

Et stille familieliv

Et kjennetegn mange trekker frem med studietiden, er muligheten til å være spontan. Sove ute i telt når det er fint vær, sitte på lesesalen hele kvelden, eller dra på quiz en onsdag. Og nettopp den livsstilen har forsvunnet for Erlend og Maria etter at Solveig kom til verden mens de gikk fjerde året på studiet. Det er plutselig ikke like lett å være spontane. Likevel trekker begge to frem fleksibiliteten de har i hverdagen som studenter som det beste med å være student med barn.

– Jeg har hørt om mange som sier de blir mye mer strukturerte etter at de har fått barn mens de studerer, fordi de må jobbe mer effektivt. Men jeg venter fortsatt på at det skal skje med meg, sier en lattermild Erlend.

Maria derimot, har alltid trivdes med rutiner. Men hun forteller at studiene i enda større grad har blitt en åtte-til-fire jobb nå, enn det var tidligere. Hun innrømmer også at studiene i mindre grad nå blir prioritert. Uansett hvor sent ute man er med en innlevering, må datteren hentes i barnehagen. 

– Så tenker jeg jo at jeg skal jobbe såpass mye når jeg er ferdig på studiene, at jeg vil bruke all tid jeg har på Solveig nå mens jeg kan! 

Hverdagen består av et stille familieliv. De forteller at de har mange vennepar med barn, i tillegg til at Erlends familie bor i Bergen, som kan stille som barnevakt. De er også med i Det Norske Misjonsselskap, hvor de bytter på å dra på møtene annenhver uke, slik at det alltid er en hjemme med Solveig. 

– Vennene våre uten barn er jo ofte mer fleksible enn oss, så det er deilig, men å ha venner med barn har også vært avgjørende! Da er Solveig underholdt samtidig som vi er sosiale, forteller Maria.

– Også har vi delt inn i «mamma»- og «pappakvelder», hvor enten mammaene eller pappaene har barna. Da kan de andre kose seg uten barn en kveld, slår Erlend inn. 

God tilrettelegging fra universitetet

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at hver fjerde student i Norge har barn. I aldersgruppen 25-29 er det en av ti studenter. I Bergen har Studentskipnaden på Vestlandet, Sammen, egne studentboliger for studenter med barn, i tillegg til barnehager. Lånekassen har også egne ordninger for fulltidsstudenter med barn.

Både Erlend og Maria er fornøyde med oppfølgingen de har fått av universitetet, som har vært svært samarbeidsvillig når det kommer til tilrettelegging. De fikk for eksempel praksis i nærheten, slik at begge kunne bo hjemme. De får også ekstra stipend fra Lånekassen og barnetrygd fra NAV. Som student med barn i Norge, har du rett på både ekstra lån og stipend. 

Likevel er kravene for innleveringer og oppgaver like for småbarnsforeldre og studenter uten barn. Om Solveig er syk en dag, risikerer foreldrene å gå glipp av obligatorisk undervisning. I år har datteren kun vært syk én dag, hvor Maria heldigvis hadde fri fra skolen. 

– Den eneste haken er vel at obligatorisk er obligatorisk, selv om barnet er syk. Oppgaven må leveres inn uansett, forklarer Erlend. 

En fleksibel hverdag 

Da Erlend hadde pappapermisjon og Maria var på skolen, trillet han bort den lille turen til Haukeland for at Maria kunne amme i pausene, før han trillet tilbake. Å være fleksible har vært avgjørende for å få hverdagen til å gå opp. 

Likevel er hverdagen preget mye av rutiner. Solveig leveres i barnehagen klokken åtte, før det er skole eller praksis for foreldrene. Etter henting i barnehagen klokken 15 er det middag, lek og kanskje en tur ut – før leggetid klokken syv. Litt egentid får de likevel presset inn i hverdagen. 

– Etter vi fikk barn har det jo krevd at vi planlegger dates lenger i forveien. Vi har ikke mulighet til å være superspontane lengre. Samtidig tror jeg vi setter mer pris på hverandre nå enn tidligere, sier Erlend. 

Det «klassiske» studentlivet, med sene kvelder og verv i studentorganisasjoner, får de derimot ikke deltatt på. Samtidig er det heller ikke et savn, når de vet at Solveig venter hjemme, mener Erlend, og får et anerkjennende nikk fra Maria. 

– De som lever en annen type studenttilværelse vil kanskje si vi går glipp av noe, men det er ikke et savn for oss. 

Til nå har Solveig vært litt sjenert, men virker til å ha slått seg til ro med besøket. Oppmerksomheten er nå vendt seg mot vinduskarmen ved siden av sofaen. Med et pågangsmot kun en ettåring har, klatrer hun over fanget til mamma Maria og tar et langt steg over den korte avstanden det er mellom sofaen og vinduet, for så å hoppe ned i sofaen. 

Så er det å reise seg opp, og gjøre akkurat det samme. Igjen og igjen. 

– Helt supert å være student med barn

Plutselig kommer Erlend på at han la noen noen boller til tining i ovnen før vi kom, som nå har rukket å bli brente. Men Solveig har fått med seg at boller er i huset, og gir seg ikke før hun har en i hånden.

Til tross for en litt for lang stund i ovnen, blir vi sittende å spise – veldig gode – hjemmelagde boller og drikke kaffe. Noe overraskende vil også Solveig ha kaffe, og prøver å tømme restene fra pappas kaffekopp. Hun elsker nemlig kaffe, eller «dasso» som hun kaller det. 

– Vil dere anbefale andre å få barn i studietiden? 

– Det er rett og slett helt supert å være student med barn!

Svaret kommer med en gang fra Erlend, samtidig som han løfter datteren over hodet. Kaffekoppene er drukket, bollene spist og Solveig ler fornøyd fra skuldrene til pappa.

• Les også: Katrine styrer både gårdsdrift og studier
• Les også: Spøker det på universitetet?