– Folk sto og gråt i telefonen

23. februar reiste 25 studenter, en lærer og en reiseleder på skoletur til Den dominikanske republikk. I en og en halv måned skulle studentene fra Interkulturell Forståelse på NLA Høgskolen fordype seg i antropologi, språk og kulturelle opplevelser.  

Blant dem er 20 år gamle Annette Håkonshellen. Hun går første året på studiet og var spent på å tilbringe over en måned i Karibien.

– Siste uken på turen var vi i en fjellandsby som heter Rio Limpio, omtrent 10 timer unna hovedstaden. Vi bodde i små hytter hvor strøm og vann av og til forsvant. Noen ganger dusjet vi med små vannbøtter, forteller hun oss lattermildt på en kafé i Bergen sentrum. 

Mye usikkerhet

Stemningen i landsbyen er god. Studentene går på tur, hjelper til i lokalsamfunnet og får øve seg på å snakke spansk. Likevel er det en uro som sprer seg blant reisefølget. 

– Vi visste ikke helt hva som foregikk hjemme. Vi visste at korona hadde spredt seg, men vi visste ikke hvor ille det hadde begynt å bli i Norge. Jeg sendte noen meldinger hjem, selv om det var ganske dyrt. Etter noen dager fortalte mamma meg at den første personen hjemme hadde dødd, forteller Håkonshellen.

Tilgangen på internett i landsbyen er knapp. For det meste foregår kommunikasjonen med hjemlandet via lærer og reiseleder. 

– Etter noen dager kom myndighetene ut med anbefaling om at man burde reise hjem. Vi visste så lite, så vi ble egentlig bare sittende på terrassen til den ene hytten og spekulere på hva vi burde gjøre. 

Fikk beskjed om å bli værende

Skolen bestemmer seg for at studentene skal bli værende i landsbyen mens de prøver å mobilisere for å få alle hjem. 

– Etter noen dager kom reiseleder ned til oss og gråt mens hun fortalte oss at all inn- og utreise fra Europa var stengt. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre. Så fikk vi vite at skolen hadde sagt at de ikke hadde noe ansvar for oss, forteller Håkonhellen. 

– Læreren vår sa at hun ikke ville overlate oss til oss selv og forsikret oss om at hun ville hjelpe oss. Både hun og reiseleder jobbet hele natten for å prøve å få flybilletter til oss. De bodde i huset til en de kjente fra før, så de hadde litt internett. 

– Hvordan var stemningen etter slike beskjeder?

– Jeg husker bare at folk begynte å ringe hjem fordi de ble så fortvilet. Jeg husker at jeg gikk forbi folk som sto og gråt i telefonen da jeg skulle tilbake til min hytte, forklarer hun.

På bordet står kaffekoppen urørt. 

De neste dagene tilbringer studentene på terrassen til en av hyttene mens de venter på beskjed om hva de skal gjøre. Det blir bestemt at de skal dra tilbake til hovedstaden. 

– Plutselig ble vi fortalt at skolen hadde ordnet flybilletter hjem 18. mars. Siden all inn- og utreise fra Europa til Den dominikanske republikk var stanset måtte vi først reise til Panama, så Cuba, før vi reiste videre til Istanbul, Oslo og til slutt Bergen, forklarer Håkonshellen. 

• Les også: Reiser Norge rundt i «hjemmesnekret» van

Flyreisen, som endte opp med å ta over 50 timer, husker hun tilbake på som skummel og ukomfortabel. Studentene var hele tiden redd for at grensene ville bli stengt og at de ville ende opp i karantene i et fremmed land i lengre tid. 

– Jeg var ganske redd hele turen. Etter en uke med mye usikkerhet, var det ekkelt å ikke vite om vi i det hele tatt ville komme oss hjem. 

Full forståelse

Kommunikasjonsleder ved NLA, Solfrid Ebbesen, har full forståelse for at studentene opplevde hjemreisen og usikkerheten rundt den som ukomfortabel. Likevel ønsker hun å presisere at skolen aldri har sagt at studentene var på egen hånd.

– Det er utfordrende å forholde seg til en global pandemi som ble styrt av noen rammevilkår som var svært krevende. Vi jobbet dag, kveld og natt for å få alle studentene hjem. Likevel har vi full forståelse for at våre studenter og reiseledere opplevde situasjonen som utfordrende, sier kommunikasjonsleder Ebbesen på telefon.

For tiden jobben skolen med å evaluere sin egen beredskapshåndtering av studieturene dette semesteret. 

– Vi ser at dette har vært utfordrende for alle som var involvert, både for de som var på reise og de som var her hjemme. Derfor er vi nå inne i en prosess der vi ønsker å evaluere beredskapsinnsatsen vår, for å se hva som fungerte og hva som ikke fungerte, legger hun til.

– Glad for at jeg reiste

Annette Håkonshellen forteller at hun glad for at hun reiste til tross for en skummel og ukomfortabel opplevelse. 

– Vi hadde det veldig fint de første ukene på reisen og vi møtte mange fantastiske mennesker, men jeg er veldig glad for at vi kom oss hjem. 

Studentene som var på studietur til Den dominikanske republikk reiste fra hovedstaden den 18. mars. Dagen etter stengte landet alle grenser.

• Les også: Bergensstudenten får pengestøtte fra Kjell Inge Røkke – skal forske på fremtidens klima