– Før pandemien var jeg lei av å være med folk. Nå er det å være med folk det eneste jeg vil.

Noen busstopp fra sentrum, bor Fredrik Tranvik (22). Han bor alene i en studenthybel på 16 kvadratmeter og deler kjøkken med fem andre. I høst flyttet han til Bergen for å studere historie, men har følt ekstra mye på koronatilværelsen og dens begrensninger i hybelen på Grønneviksøren.

– Det blir rett og slett ensomt her og jeg kjeder driten ut av meg. Jeg er en person som må komme meg ut, men nå blir det jo til at man sitter og ser i veggen, forteller han.

Motivasjonen for studiene er lav, og det sosiale livet er dødt. Tranvik kan nesten ikke navnet på noen av medstudentene sine.

– Da jeg var student før korona, valgte jeg å være alene fordi jeg var lei av å være med folk. Nå er det å være med folk det eneste jeg vil, sier Tranvik og fortsetter:

– Noen dager er jeg flink, og andre dager gjør jeg ingenting. Hvis jeg sitter her alene en hel dag blir jeg utrolig rastløs. Da begynner jeg å gå frem og tilbake på rommet mitt. 

Ifølge Tranvik er det flere av beboerne i bygget som reiser hjem over lengre perioder.

– Det er veldig lite sosialt her, og du snakker egentlig ikke med de du deler kjøkken med. Jeg hadde nok også reist hjem hadde det ikke vært for at jeg blir gal av å være hjemme for lenge. 

Han har selv tatt grep og begynt å meditere for å ta vare på sin psykiske helse. 

– Meditasjon om morgenen er billig selvhjelp og funker for meg. Jeg begynte med det etter korona, fordi jeg satt og spinna på stolen og lurte på hva jeg skulle gjøre.

Tranvik anbefaler alle å ha en morgenrutine, om det så er å hente seg en kaffe.

– Og det å sette seg et mål for dagen, for å unngå å bli sittende foran skjermen. Hadde jeg ikke gjort de tiltakene for meg selv, så hadde jeg sikkert hatt det helt jævlig her, sier studenten. 

Får venner gjennom Zoom

Melissa Alarcon (22) og Nora Strütt (19) ønsker oss velkommen inn i en gammel og hjemmekoselig Sammen-leilighet på Nygårdshøyden. De er til sammen fire jenter som har blitt kjent gjennom å bo sammen det siste studieåret.

– Vi har helt forskjellige interesser og er helt forskjellige typer mennesker. Men vi er heldige som har blitt så gode venner, forteller Strütt som går første året på sosiologi. 

De tror pandemien har bidratt til et mer sammensveiset kollektiv.

– Vi har vært mye inne, og har ikke hatt noe annet valg enn å bli gode venner. Samtidig tror jeg vi har vært heldige, fordi vi har vært åpne med hverandre, forteller Alarcon som studerer latinamerikansk på masternivå.

Strütt forteller om hvordan den sosiale biten har vært rar og uvant som førstegangsstudent i Bergen.

– Vi fikk jo ikke den typiske oppstarten, så det har vært en aktiv jobb å skaffe seg venner i byen, sier hun og fortsetter:

– Dersom du ser noen som virker hyggelige på Zoom, sender du kanskje melding og spør om å ta en kaffe. Det er en rar måte å skaffe seg venner på.

– Hva savner du aller mest?

– Å gå ut og drikke med venner i tillegg til kollokviegrupper. Jeg har flere faglige diskusjoner med Mamma enn jeg har med medstudenter, forteller førstegangsstudenten. 

Stütt forteller om flere venner av henne som har droppet ut av studiet, og sier at hun sitter med den samme vurderingen selv. 

– Jeg stiller meg selv spørsmålet om jeg skal gidde dette, uten den piffen. Bortsett fra at jeg har flyttet til en annen by og er mer selvstendig, så føler jeg meg ikke som en student. Ikke med de forventningene jeg hadde til studenttilværelsen i hvert fall.

Ni personer under samme tak på Nygård

Noen få gater under kollektivet på Høyden, bor Thale Øyrås (19) og Jo Skarra (19) sammen med syv andre studenter i en leilighet på 130 kvadratmeter, eid av Bergensgruppen Eiendom. De to førstegangsstudentene gikk i samme klasse på videregående, men kom aldri i snakk. I august endte de tilfeldigvis opp i samme kollektiv. 

– Vi var begge ganske skeptiske i starten, men det har uten tvil vært en positiv overraskelse, forteller Skarra som studerer sammenliknende politikk. 

Kombinasjonen av nedstenging, kortspill og brettspill, gjorde at kollektivet kom tett innpå hverandre tidlig.

– I og med at det har vært korona, så tror jeg man har hatt et ekstra behov for å snakke med de hjemme i kollektivet. Det ble veldig naturlig at vi samlet oss og fant ut av det sammen, sier Øyrås som går første året på juss.

– Korona har nok vært positivt for oss som kollektiv, sier Skarra videre.

Han forteller at god kommunikasjon mellom de ni studentene har vært viktig, med lav terskel for å si ifra om ting.

– Det gjør at det sjeldent oppstår krangler.

Medisinstudentene kjøpte egen leilighet

I 2018 kjøpte de to venninnene Elisabeth Kolnes (24) og Ida Nordvoll (24) leilighet sammen i Krohnviken. De studerer begge medisin, og har tidligere bodd sammen i kollektiv. Leiligheten på 72 kvadratmeter er både moderne og hjemmekoselig, og venninnene har til og med fått seg katt.

– Vi er ganske like som personer, og tar generelt ting ganske chill. Også gjør vi egentlig alt sammen, fordi vi har samme venner, sier Kolnes og ler.

Dersom man vurderer å kjøpe leilighet sammen med en venn, anbefaler Kolnes at det bør være med en person man kan stole på.

– Åpenhet tror jeg er veldig viktig. Også bør man ha bodd litt med vedkommende tidligere, sier hun.

Medisinstudentene virker å være forberedt på at det meste kan skje, og har derfor laget en samboerkontrakt.

– Ingen av oss skal flytte ut av leiligheten før vi er ferdig utdannet. Det er veldig viktig å ha ting på papiret, forteller Kolnes.

Begge venninnene jobber på Haukeland sykehus, og mener de har vært heldige som har fått lov å komme seg ut.

– Jeg kjenner det er ganske heftig å sitte her fra åtte til fire hver dag og stirre inn i en skjerm og høre på Zoom. Men når det kommer til hjemmeundervisning, så er vi sikkert noen av de heldigste og har god plass, sier Nordvoll.

Kolnes legger til:

– Jeg hadde nok aldri klart å ha hjemmekontor i et kollektiv. Så jeg bøyer meg støvet for alle de som klarer det.

Til tross for at de begge studerer medisin, jobber de lite sammen med studiene.

– Det er kanskje greit at vi ikke leser sammen hele tiden, siden vi er såpass mye sammen. Da ville det nok blitt veldig intenst, sier Nordvoll.

– Hvordan holder dere motivasjonen oppe?

– Tanken på at det snart går over. Det er ikke studiet som er problemet, men at ting ikke er som normalt. Heldigvis har vi en god vennegjeng, som vi lager middager, går tur eller ser film med. Men det er også tunge dager, forteller Kolnes.

– Vi har sikkert brukt 40 timer i uken på TV i det siste. Men generelt er vi opptatt av å holde oss aktive og ha en timeplan. Da vet man hva som skal skje for dagen.