Fra Beirut til Bergen: Bruker tegning som terapi

«Hvordan føles det?»

Stemmen i den andre enden var oppspilt.

«Du har vunnet!»

Jeanine EL Khawand ble først litt satt ut, hadde hun virkelig vunnet? Da masterstudent ved fakultet for kunst, musikk og design (KMD) sendte inn tegningene sine hadde hun et lite håp om å havne på topp 10. Men å vinne hadde hun aldri sett for seg.

– Det føles helt fantastisk! Smiler hun stolt.

Tegneseriestripene hennes “The good innvandrer” gikk i fjor til topps i tegneseriekonkurrasen Stripeseriekonkurrasen 2020. En konkurranse arrangert av flere mediebedrifter.

El Khawand innrømmet at de er sterkt inspirert fra hennes eget liv. For i likhet med karakterene i serien, fulgte også hun kjærligheten helt fra Bergen til Beirut.

Stripene tar for seg temaer som immigrasjon, innvandring og det å være i et multikulturelt forhold. Alt med et humoristisk blikk.

Hun forklarer at navnet “The good invaderer” er inspirert av da Donald Trump snakket om gode og dårlige innvandrere.

– Så jeg harselerer litt med det, ler El Khawand. 

El Khawand skjønte aldri hvor stor konkurransen var, før etter at hun vant. Nå har flere tegneserieskapere tatt kontakt og gratulert henne, og til og med andre libanesere i Norge har sendt meldinger å fortalt hvor stolte de er av henne.

Da det smalt i hjembyen

Selv om El Khawand alltid har likt å tegne, var det spesielle omstendigheter som førte til den nå prisbelønte tegneseriestripen.

Det var i sommeren 2020, og hun hadde jobbet døgnet rundt i flere dager. Etter at freelance prosjektet endelig var ferdig, skulle El Khawand endelig få slappe av med Netflix. Hun laget seg en stor bolle med popcorn og gikk inn på rommet sitt. 

En melding fra en venninne tikket plutselig inn. Datoen på mobilen viste  4. august 2020. 

Har du hørt om bomben i Beirut? Lød meldingen.

– Jeg husker den første tanken som slo meg: «Åh, ikke igjen». 

El Khawand tar en slurk kaffe og ser ut av vinduet. Utenfor snør det tett, men Bergens gater ligger forholdsvis tomme. 

Nå minnes hun om den kjølige oktoberdagen i fjor. Eksplosjoner er ikke noe ukjent for henne og byen hun er så glad i.

– Det har vært flere bomber og terrorangrep mot byen, og det er like skremmende hver gang.

Etter å ha fått melding fra venninnen gikk hun inn på Twitter for å se hva folk postet. Det første som møtte henne var bilder av den enorme askeskyen som strakte seg langt over skyene.

El Khawand trodde ikke på det. Hun irriterte seg over at noen gadd å fabrikkere et sånt bilde. Hun bladde nedover Twitter-feeden sin, og ble møtt av samme bilde, igjen og igjen. 

Det tok litt tid før hun skjønte hva som faktisk utspilte seg i hjembyen. 

Det var to bomber ved havnen i Beirut, hovedstaten i Libanon, som hadde gått av den dagen. 2750 tonn ammoniumnitrat hadde blitt oppbevart i noen lagerbygninger, og eksplosjonen som fulgte var så kraftig at trykkbølgene kunne kjennes hele 250 kilometer unna, ifølge Store norske leksikon. 190 mennesker døde og 6500 mennesker ble skadet.

– Jeg var i sjokk, og ringte rundt til venner og familie for å forsikre meg om at alle hadde det bra. Heldigvis var ingen jeg kjente skadet, noe jeg er veldig takknemlig for. 

Vennene i Bergen kom hjem til El Khawand og satt med henne hele kvelden. 

«Hvordan går det med deg?»

«Går det bra?»

El Khawand trakk bare på skuldrene. Hun følte ingenting. 

Morgenen etter sto hun opp og trasket ut på kjøkkenet. Skar seg noen brødskiver og skulle til å lage seg frokost. Så gikk det opp henne hva som hadde skjedd. 

– Jeg knakk sammen, og gråt i flere dager i strekk. Kvelden bombingen faktisk skjedde var jeg bare i sjokk, men så veltet plutselig alt over meg. 

Tegning ble terapi 

De neste ukene ble tøffe for El Khawand. Hun fikk insomnia, og lå våken hele natten. 

Hun følte seg dratt mellom to verdener. På den ene siden var hun glad for å være i Norge, langt borte fra alt som skjedde i hjembyen. På den andre siden hadde hun dårlig samvittighet for at hun ikke var hjemme med familien. 

Det var mens hun lå våken om natten, at hun startet å tegne. 

– Tegning ble en form for terapi for meg. Ved å tegne og sette et humoristisk preg på det, begynte jeg å bearbeide alt som hadde skjedd. Det var min måte å takle alt sammen på. 

Tøft møte med Bergen

El Khawand møtte kjæresten sin i Beirut i 2016, da han var der nede i et år for å gjøre research til et prosjekt. 

Siden den gang har de flydd frem og tilbake og besøkt hverandre, før hun bestemte seg for å bli i Bergen i lenger tid av gangen. Det var både for å gi forholdet en sjanse, men også fordi hun ble lei av kaoset i hjemlandet. 

– Libanon har vært i den ene økonomiske krisen etter den andre, og regjeringen er korrupt tvers igjennom. Du må ha de riktige kontaktene bare for å få plass på universitetet, forklarer hun.

El Khawand husker godt den første gangen hun kom til Bergen. Det var på sommeren i 2017, og hun skulle endelig besøke kjæresten, og byen hans som hun hadde hørt så mye om. 

På vei til Bergen stoppet hun innom Paris for å besøke en venninne. 

– Paris om sommeren er fantastisk. Vi dro til Versialles, lå på stranden og gikk rundt i byen mens sola stekte. 

Møte med Bergen ble en stor kontrast i forhold til Paris. 

El Khawand gikk ut av Flesland og så opp på himmelen hvor regnet bøttet ned. Hun satte kofferten sin rolig fra seg på gulvet, satte seg oppå den og begynte å gråte. 

– Men alt endret seg da jeg møtte kjæresten min igjen. Det var så fint å være med han, og da ble Bergen mye bedre og, forteller El Khawad.

Kommer seg til rette i Bergen

Men El Khawand er opptatt av at ikke alle som kommer til Norge er like heldige som henne. Hun forteller om en angst og et behov for å hele tiden bevise at hun fortjener å få være i Norge. 

– De første ukene jeg har her ville jeg ikke engang gå over gata hvis det var rødt lys, selv om det ikke var noen andre biler der. Jeg ville vise at jeg er en god og lyding borger. 

El Khawand er glad for at hun har kjæresten her. Han har hjulpet henne med å finne seg til rette. For bare det å komme inn i systemet, få skoleplass og egen bankkonto tar tid, forteller hun. 

– Jeg er veldig heldig, for mange som kommer hit har ingen å støtte seg på, sier El Khawand. 

For egentlig var ikke planen at El Khawand skulle bli i Bergen så lenge. Hun dro fra Beirut på slutten av 2019, mens planen var å bli til april 2020. Så kom pandemien, og El Khawand har vært i Bergen siden. 

– Selv om jeg aldri har vært så lenge hjemmefra, kommer jeg meg mer og mer til rette her, sier hun.