Hundre år med pleie, omsorg og døden på nært hold

«En del elevplasser er ledige fra oktober. Oplysninger og ansøkninger stiles til Søsterhjemmet Betanien, Kalfaret 22, Bergen.»

Den lille annonsen under «Tjenester ledig» var på trykk i Bergens Tidende den 30. august 1923. En drøy måned senere, den 1. oktober, kunne søsterhjemmet ta imot sine aller første studenter. 

Hundre år senere har skolen fått sin plass på Haraldsplass ved Haukeland. 

Navnet er ikke lenger Betanien, men VID vitenskapelige høgskole etter sammenslåingen av flere studieinstitusjoner, deriblant Betanien og Haraldsplass diakonale høgskole, og i 2021 fikk studenter og ansatte flytte inn i et flunkende nytt undervisningsbygg. 

Fikk ikke lov til å gifte seg 

Og det er naturligvis ikke bare navnet som har endret seg i løpet av et århundre.

Helsefaget har utviklet seg; folk sitter på mer kunnskap enn noen gang, og teknologien har tatt store steg. 

En av dem som har fulgt faget lenge, er Ingrid Hage (67). Hun har jobbet som sykepleier i over førti år, og er i dag førstelektor ved Fakultetet for helsevitenskap. 

Hages kull var blant de siste som gikk i uniform med blå kjole og hvitt forkle. 

– Da Betanien ble grunnlagt, var det et strengt regime. De som startet på studiet viet seg til institusjonen og skrev under på at de ikke skulle gifte seg. Det måtte de vente med til de var ferdigstudert, sier Hage. 

Hun forteller at Betanien ble startet av diakonisser, opprinnelig en betegnelse på kvinner som ble utdannet på kristent grunnlag i sykepleie og sosialt arbeid,  som hjalp marginaliserte grupper i samfunnet, deriblant de fattige, de syke og de som falt utenfor. Etter hvert ble utdanningstilbudet utviklet, og flere sykepleiere fikk muligheten til å hjelpe dem som hadde det vondt. 

Respekten for mennesket er en av tingene Hage mener faget har tatt med seg fra Betanien. Det håper hun vi tar med oss inn i fremtiden. 

– Den bærende ideen ved å være sykepleier i møte med mennesker i sårbare landskap, den er der nesten uavhengig av tid, teknologi og situasjon. 

Hage beskriver at en av de største forskjellene mellom hvordan yrket er i dag, og hvordan det var hundre år siden, er pasientrollen.

– I dag stiller pasientene høyere krav til sykepleierne. Mange har lest seg opp, og sitter på kunnskap fra før. 

– Da hjelper det ikke å dele ut medisiner fordi «legen har bestemt det». Du må vite hva du gir ut. 

Lavere søkertall i møte med eldrebølgen

Tall fra Samordna opptak viser at antall søkere på sykepleierutdanningen i 2023 var det laveste på ti år. 

– Lønn har veldig mye å si. Under pandemien, da det var mye bonus ute og gikk, var det mange som jobbet mer og tok ekstravakter.

Det forteller Eirin Fiskaa Haugen (23). Hun går sitt tredje år på VID vitenskapelige høgskole. 

VID tilbyr sykepleie på heltid i Oslo og Bergen.  Det er også opprettet desentraliserte sykepleiestudier i Helgeland og Sandvika. Ved sykepleierutdanningen i de store byene er det kamp om plassene. «På landet» er ikke utdanningen like populær. Her er det mange studieplasser som står tomme.  

I 2022 var det totalt 20.634 søkere til sykepleiestudiene i Norge. Året etter har antall søkere sunket til 18 480. Det er en nedgang på 10,4 prosent. https://sykepleien.no/2023/07/sokertallet-til-sykepleiestudiet-fortsetter-ga-kraftig-ned

Både Hage og Fiskaa mener denne utviklingen er bekymringsverdig. 

– Når søkertallene går såpass ned og bemanningskravene går opp, da blir det et samfunnsproblem, sier Hage. 

Fiskaa mener at høye inntakskrav ved utdanningsprogrammene i de store byene kan være en av grunnene til at søkertallene fortsetter å synke.

– Det er nok mange som vil studere sykepleie, men så kommer de ikke inn på grunn av det høye snittet. Det er kjipt. 

De lave søkertallene kan få konsekvenser for tiden vi har i vente. 

I Norge har det lenge vært snakk om eldrebølgen som er ventet å skylle innover landet. Etter andre verdenskrig økte antall fødsler i landet voldsomt. Denne generasjonen er kjent som babyboom-generasjonen. 

Disse menneskene begynner nå å nærme seg 80 år, og vil ha behov for medisinsk hjelp, og tilgang til sykehjem. Samtidig har fødselstallene vært på en nedadgående trend de siste årene. Da oppstår det en utfordring når antall sykepleiere ikke følger den samme stigningen. 

– Jeg er jo snart en del av eldrebølgen, sier Hage, og ler. 

Hun mener at å drive med helseforebyggende og helsefremmende aktivitet kan være en del av løsningen. La de gamle være spreke så lenge de kan, og ikke bare tenke på behandlingen når de er blitt syke. 

Et krevende yrke 

Som sykepleier kan  man i løpet av et arbeidsliv støte på traumatiske hendelser. Sykdom, død og andres smerte kan gå fra å være ukjent farvann til et hverdagsfenomen.

• Hva er det beste med å være sykepleier? De gode møtene.
• Og det verste? Hierarkiet.
• Har du et forbilde? Hmm. Det må være skuespiller Lise Fjeldstad – en sterk og flott kvinne.
• Hva har du gjort som sykepleier? Jeg har jobbet innenfor akuttkirurgi, eldreomsorg og på legevakt i tillegg til undervisning.
• Når du ikke jobber, har du en hobby? Jeg er glad i natur, håndarbeid og å lese.
Ingrid Hage (66), sykepleier og førstelektor

Til tross for de tøffe situasjonene Fiskaa kommer til å treffe på i sin karriere, trumfer de gode møtene og følelsen av å være til hjelp for mennesker som trenger det. Det gjør Fiskaa sikker i sitt valg av yrke. 

Fiskaa hadde derimot ikke tenkt over hvor stor den psykiske påkjenningen ville være i yrket. Det fikk hun kjenne på for fullt i praksisperioden. 

– Som sykepleier har man et ønske om å hjelpe pasienten med hele seg. Hadde jeg skullet gitt 100 prosent av meg selv til hver eneste pasient, hadde jeg blitt helt utbrent, forteller hun. 

Fiskaa har selv fått være med på terminal behandling. Den gjennomføres i den siste perioden før pasienten dør. Hun har opplevd situasjonen som veldig respektfull. 

Å forholde seg til pårørende, er det hun synes er mest krevende. 

– Pasienten kjenner du bedre, og har kommet tettere innpå. De pårørende har man som regel ikke et like nært forhold til. Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal oppføre meg foran dem. 

Hage har lengre erfaring med denne type behandling. Hun mener det bare er fint at sykepleieren feller en tåre om de synes det er trist. Det betyr at de forstår alvoret. 

– At du med din ene tåre forstår at den andre må ha flere hundre tårer, det viser at vi bryr oss.

• Les mer: Omfattande teknologibruk på sjukepleiarutdanningane
• Les mer: Perhaps new Norwegian record for the longest recorded hug