Annonse
Magasin
Hva skjer med Bergens hjemløse når du går og legger deg?
På Akuttovernatting med Kirkens Bymisjon sover gatevandrerne. Frivillige Johanne tar oss med en kveld hun sitter vakt
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
– Man blir på en måte kjent med en ny del av byen.
– Hvordan da?
– Folkene jeg treffer er, er ofte dem vi treffer ute på gaten.
Møt Johanne
Johanne Marie Sletten er 24 år og studerer ved Universitetet i Bergen. Én kveld i uken tilbringer hun i tillegg i Nedre Korskirkeallmenningen, sammen med Kirkens Bymisjon, hvor hun er frivillig på Akuttovernattingen. Dette er et tilbud hvor fattige tilreisende får en seng for natten, samtidig som de får et sanitærtilbud hvor det er mulig å vaske klær og ta seg en dusj. Tilbudet koster 15 kroner, og det finnes også i Oslo, Drammen og Trondheim.
Johanne sine primæroppgaver som frivillig er egentlig bare å være synlig for dem som kommer. Når de åpner dørene står hun og ønsker velkommen. Dersom noen vil vaske klær, hjelper hun dem med det, og så åpner hun for at folk kan få dusje. Ellers prøver hun å bli kjent med dem som overnatter.
Annonse
I Kirkens Bymisjon er det 448 frivillige som arbeider i Bergen. Noen jobber én gang i året, noen et par, mens andre jobber hver dag. Og på Akuttovernatting er det 23 frivillige. Bymisjonen er å finne i 36 kommuner spredt over hele landet, og de opererer i alle deler av samfunnet.
Gatevandrerne
Idet klokken tikker inn 21-tallet og dørene til sovesalen åpner seg, står en godt oppstilt gjeng utenfor Kirkens Bymisjon sine lokaler i Bergen sentrum. Seng etter seng fylles med handleposer og varme jakker, luer og skjerf. Det er totalt 32 sengeplasser, og godt over halvparten fylles opp denne kvelden.
– De fleste er fra Romania, men det hender at det kommer folk fra andre land også, forteller Johanne. Hun har vært frivillig her siden våren, og begynner å kjenne flere av de som kommer.
Det kan se ut som de fleste som skal overnatte kjenner hverandre godt etterhvert. En del av de litt eldre sitter på gangen og spiser, snakker og ler. De yngre flyr mellom sengene og har det gøy. En eldre brite har lagt seg i hjørnesenga med et par ørepropper godt trykket inn i ørene. Lokalet lukter nydusjet blandet med en svak duft av gryterett. Kvelds skal nytes godt før natten brer seg over denne sovesalen.
Skeptisk
Ettersom det blir kjent blant gjestene at det er presse til stede, snur stemningen fra å være lett og åpen til skeptisk. En eldre mann tilbyr et intervju i bytte mot penger. Men han vinker oss vekk når vi forteller at vi ikke har noe å gi. Andre trekker seg tilbake og snakker sammen lavt.
Gabriel Bogdan Velicu er nattevakt og har jobbet for Kirkens Bymisjon siden tilbudet kom for seks år siden. Gabriel forteller oss at en del av rumenerne er skeptisk til presse. Flere av dem sier de har opplevd å finne bilder av seg selv i avisen uten å ha gitt samtykke, og er lei av saker om seg selv som stiller dem i et dårlig lys.
Ginu og Radu Titi
Jeg får et lite prikk på skulderen. Når jeg snur meg ser jeg en rumensk mann. Han gliser bredt og sier han vil la seg intervjue. Mannen heter Ginu. Før Ginu er villig til å la seg intervjue og fotograferes, er det viktig at håret ligger fint og at smilet er bredt. Det lille oppstyret denne ventingen lager, er triggende nok til at enda en rumener vil bli intervjuet og tatt bilde av. Denne mannen heter Radu Titi.
Både Ginu og Radu Titi forteller at de kom til Norge da de ble enkemenn. Mennene sier de kommer fra fattige kår i Romania, og trenger å samle opp litt penger i Norge de kan sende til barna sine som fortsatt bor i Romania. Nettene er lange, og vestlandsværet er på vei inn i høstmodus. Å få overnatte hos Kirkens Bymisjon hver natt betyr derfor mye for dem. De føler at de frivillige her møter dem med gjensidig respekt, og at alle her er venner.
Dette reflekterer godt Johanne sitt eget inntrykk.
– Stedet karakteriseres av tilbud om en varm seng, samhold, og god stemning. Det er et sted hvor mennesker kan oppholde seg trygt. Det er mye glede og hyggelige folk, sier hun.
De færreste som benytter seg av akuttovernatting er gode i engelsk. Johanne forteller at det blir en del kommunikasjon med kroppsspråk og hender. Slikt lager god stemning.
– Jeg prøver å bli kjent med dem på tross av språkvansker. Og de ansatte som jobber her er veldig dyktige, som for eksempel Gabriel som kan språket.
Frivillighetsbarometeret
Tidligere i høst presenterte Frivillighet Norge årets Frivillighetsbarometer. Det er en befolkningsundersøkelse som blir gjort hvert år i samarbeid med Kantar. Årets barometer viser at 63 prosent av befolkningen har gjort frivillig arbeid i løpet av det siste året.
Johanne forteller at hun har vært frivillig i en del år nå. Det har vært enkelt for henne. Mye av det frivillige arbeidet man kan engasjere seg i behøver ikke å kreve mer enn et par timer i uken. På grunn av nettsider hvor det utlyses stillinger i frivillige organisasjoner, har Johanne funnet en sak som opptar henne og som passer henne godt.
– Det er kjekt å være frivillig, og det kan væreveldig lav terskel og.
– Hva får deg til å fortsette med det?
– Det er jo kjekt og sosialt. Og det gir meg mye.
Klokken er blitt 23. Det er på tide å gå og legge seg for dem som skal overnatte. Folk trekker mot sengene, og lyset blir slukket. I samme stund pakker Johanne sakene sine. Vakten er over for denne gang, og nå skal hun hjem til sin egen seng.
