Jeg er visstnok gravid
Det kom som en overraskelse, jeg må si det. Og ganske plutselig. Jeg har nok vært ganske uforsiktig.
De fleste av de større klesbutikkene har det. Gjerne i et eller annet hjørne av forretningen. Et tjukkashjørne. Et eget lite område med grå, litt triste formløse klær i store størrelser. Den såkalte plus size-avdelingen.
Vi tjukkaser får nemlig ikke handle i hele butikken. Vi er forvist.
På en måte er det helt greit. Da slipper du å bla igjennom hundrevis av kjoler og topper i XS før du kanskje finner noe som nærmer seg passende for ditt eget berg av en kropp.
Og det blir nesten et lite fellesskap. Sist jeg turte å nærme meg en klesbutikk ble jeg stående i tjukkasavdelingen sammen med en ukjent jente og plutselig begynte vi å prate.
– Du finner ingenting du heller?
– Hehe, nei.
– Du kjøper bh-ene dine på nett også ja? Mhm, vet hvordan det er.
– HEEEERREGUD, BikBok er jo en anoreksibutikk, får ikke på meg en dritt.
– Jeg vet, vi også vil ha fine klær.
Vi finner et fellesskap blant forviste. Vi er kanskje plus size, men vi er plus size sammen.
Sist fant jeg faktisk et par helt fantastisk komfortable jeans. De satt som et skudd, de var perfekte. Da jeg drog den av meg så jeg det… «Mama» på merkelappen.
En jeans for høygravide. Tjukkasavdelingens naboavdeling, «tjukk, men vakker-tjukk», hadde fått lurt inn et stativ i tjukk, men skamfull-avdelingen.
Det ble ingen nye bukser. Jeg gikk hjem i skam.
Tidligere kalte H&M tjukkasavdelingen for «BIB», eller «Big Is Beautiful». Så skjønte de at big ikke var så beautiful likevel og endret til «plus size» de også.
Og de som jobber der vet det, tro meg. Til å begynne med kunne jeg gå runder i butikken og late som at jeg fortsatt kunne finne klær blant XS’ene.
Helt til dagen jeg stod og holdt på et skjørt og en av de ansatte kom forbi.
– Finner du noe fint? spurte hun.
– Jada, svarte jeg og holdt opp skjørtet mitt, men forklarte at det nok var litt for lite.
Det er da hun gjør det. Svelger, drar litt på det og peker mot ene hjørnet av butikken.
– Det henger noen… større…der borte.
Jeg ble forvist. Og jeg vet ikke hva som irriterer meg mest. At plus size er skambelagt, at plus size er kjedelige, grå og formløse klær eller at de henger for seg selv.
Men jeg kan fortsette å tenke litt på det, mens jeg koser meg med «plus size» posen med ostepop jeg fant på Coop Extra. Det er i hvert fall godt at noe er positivt i store forpakninger.