Magasin

Jeg hater yoga

Luke 22: Mitt møte med for lang svenske og downward facing dust.

FOTO: Beate Felde
Publisert Sist oppdatert

APROPOS:

Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Det begynner noenlunde greit. En akkurat litt for lang, akkurat litt for rolig, og akkurat litt for svensk dame setter seg i det jeg kaller lotusstilling. Hun kaller det padmasana. Jeg får det til, jeg må bare dra litt i høyre stortå for å få det ene benet over det andre, men det går bra. Pust ut, pust inn.

Jeg fortsetter å vri meg inn i yogaposisjoner mens jeg flirer litt inni meg av at phalakasana høres ut som noe som klør hvis det havner i underlivet. Phalakasana er forrøvrig det vi uten hypermobile ledd kaller planken. Pust ut, pust inn.

«Låt stressen gå när vi rör oss i positionen natarajasana.» Okei.

Nå begynner det å bli vanskelig her. Det ene benet skal stå rett i bakken, det andre skal man holde med samme arm og dra mot hodet, mens man har den tredje, nei vent, andre armen rett ut i luften. Pust ut, pust inn.

Skulle ikke det her redusere stress og avløse aggresjon? Nå blir jeg irritert fordi jeg ikke får tak i foten min samtidig som jeg dytter pannen min ned i kneet mens jeg sitter på rumpen. Hva faen trenger man dette til egentlig? Jeg gir opp denne janu sirsasanaen. Pust ut, pust inn.

Lang svenske kommer bort: «Jag märker att du är lite spänd, se till att andas djupt nog.» Jeg får lyst til å ta kvelertakasana på henne. Pust ut, pust inn.

Neste posisjon er adho mukha svanasana, «downward facing dog» kaller man det også. Jeg får et glimt av alle bak meg mens jeg står med hodet opp ned og kikker mellom knærne mine. Der står en mann med en shorts som like gjerne kunne vært en boxer. Han ser ut som han koser seg, han smiler til hun ved siden av meg, mens han tar et irriterende langt pust inn. Downward facing dust, tenker jeg. Pust ut, pust inn.

En rekke asanaer følger, jeg mister balansen, lang svenske maser om pust, og downward facing dust fortsetter å glise. Siste posisjon er savasana, også kalt å ligge på ryggen. Dette skal jeg aldri gjøre igjen tenker jeg. Kiss-my-assana. 

Powered by Labrador CMS