– Jeg stemmer ikke. Det er irrasjonelt å stemme

Av studentene blir han beskrevet som engasjerende, kontroversiell og kul. Det er ikke sjeldent studentene klapper etter forelesningene. Ryktene sier at han ikke stemmer ved valg.

Et kvarter før vi skal møtes, ringer Cappelen og spør beklagende om vi kan utsette intervjuet. Brannalarmen har gått i leiligheten. 

En halv times tid senere trapper han opp. Han virker å være lys til sinns og byr oss på kaffe mens vi går opp til kantinen i Stein Rokkans hus. Veggene er prydet med politisk reklame og propaganda. Han peker på sin favoritt, en valgkampplakat fra Senterungdommen.

Så går vi i gang. 

Startet eget parti

– Stemmer det at du har startet ditt eget parti en gang? 

– Det var for moro skyld!

Han smiler, setter seg tilbake i stolen og ler. 

– Nei, det var gøy! Jeg og en kollega skjønte at det var et hull i markedet når det kom til et ordentlig knallhardt, konservativt parti på høyresiden. Så da lagde vi noe som het «Pliktpartiet». Det skulle fokusere på at vi har plikter istedenfor rettigheter.

– Vårt slagord var: «Pliktpartiet, vi balanserer deres rettigheter. Til høyre for Djengis Khan». 

Partiet ble startet som en spøk, og ble aldri stiftet. 

Moroklump til tross, Cappelen er en høyt respektert akademiker. Og han uroer seg for samfunnsutviklingen. 

– Det som bekymrer meg litt, er at flere og flere på høyresiden ikke er opptatt av klima. Min teori er at de er anti-elite. De forbinder klimaforskere og covid-vaksiner med en woke, venstreorientert elite. Når deler av befolkningen ikke stoler på forskning har du et problem. Hele populismebevegelsen er egentlig bare en stor anti-elite-bevegelse. De hater elitene.

Cappelen tror utviklingen er knyttet til sosiale medier. 

– TikTok kan være et verktøy som høyresiden bruker for å spre enkle budskap og frykt. Det er tiltalende for en del unge, frustrerte mennesker. 

Politisk forsker med lite politisk kunnskap

Selv om leiligheten ikke stod i brann, er ikke Cappelen redd for å fyre opp en debatt. Gjerne med kontroversielle meninger. 

– Nei, jeg stemmer ikke. Det er irrasjonelt å stemme. 

– Men hva skjer hvis alle tenker sånn?

– Da blir det rasjonelt å stemme, da. I dag er det så mange som stemmer at det er utenkelig at din stemme får en betydning. Det er mindre sjanse for at din stemme er utslagsgivende enn at du vinner i lotto. 

Cappelen forklarer.

– Jeg synes demokratiet er viktig. Jeg er ikke antidemokrat. Problemet med demokrati er hvis du får en generasjon som rett og slett ikke kan noe. Hvis du har grupper som har helt forrykte ideer eller feilaktig informasjon, da får du jo rar politikk.

– Er vi uopplyste i dagens samfunn? 

Han svarer med et resonnement som kan være vanskelig å følge.

– Mange er det. Jeg inkluderer meg selv. Hvis jeg ikke stemmer, så har jeg ikke nok greie på ting. De som ikke stemmer og har lite kunnskap om politikk er ikke dumme. De er smarte. De har skjønt at det ikke spiller noen rolle om de stemmer. Du kan si det er rasjonelt å ha lite politisk kunnskap.

– Som professor i sammenliknende politikk?

– Ja, jeg er i gruppen som har lite politisk kunnskap.

Igjen gir han fra seg en smittsom latter og legger til med et glimt i øyet:

– Og jeg er antakeligvis ganske dum òg, så jeg har liksom dobbelt opp jeg! 

Engasjerende foreleser

I samtale med studenter i sammenliknende politikk er det liten tvil: Cappelen gjør inntrykk som foreleser. Han beskrives som både engasjerende og faglig dyktig. 

– Jeg prøver å være engasjert, ikke bare stå der som en sånn pinne. Jeg liker å provosere og komme med kunnskap og perspektiver som studentene kanskje ikke har hørt før, selv om det er litt rare ting. Som det å ikke stemme og sånn. Det er en brannfakkel som får dem til å tenke annerledes. Samtidig er det ganske viktig at det ikke er hva jeg mener som skal skinne igjennom. Jeg skal ikke presse på dem det jeg synes er riktig. 

Studerte logikk for å vinne et veddemål

Cappelen har selv vært student i Bergen. At han endte opp her, var ifølge han selv litt tilfeldig. Tvillingbroren hadde allerede begynt å studere i byen, og han fulgte etter. 

– Da jeg studerte var det noe som het hovedfag. Jeg tror jeg var den siste som tok hovedfag i Norge! Da var det kun én eksamen i året, og det som ofte skjedde da, var at du gjorde mye tull og tøys. Men jeg studerte hardt før eksamen. Ett år studerte jeg også logikk, fordi jeg hadde et veddemål med broren min. Han trodde ikke jeg skulle gidde det. 

Har en drink oppkalt etter seg

I kjent bergenstil faller regnet tungt utenfor vinduet. Selv om dette har vært Cappelen sitt hjemsted i mer enn ti år, er han ikke fremmed for Europas sydligere trakter. Med alle skolepenger betalt og stipend fra forskningsrådet tok han doktorgrad i statsvitenskap ved European University Institute i Firenze. 

– Der har jeg en drink oppkalt etter meg, på Bar Fiasko. Det er den lokale baren på universitetet i Firenze. Det var etter en kveld hvor jeg drakk mye. Du kan fremdeles gå der og få en Cornelius. Den er basert på vodka, masse isbiter, lime…og så var det en ting til som jeg ikke husker. 

Intervjuet blir avbrutt av bestemte steg som tramper opp trappen som leder til kantinen. En mørkhåret mann titter undrende på oss, samtidig som han får Cappelen til å heve øyenbrynene. 

– Michael, jeg snakket om deg!

Michael Tatham, professor ved instituttet, var doktorgradsstipendiat ved det samme universitetet i Firenze. De angrer ikke på valget om å dra til Italia, og råder nåværende studenter til å gjøre det samme.

– Er det noe du angrer på at du gjorde som student?

– Egentlig har det å angre på ting ikke noen hensikt. Så lenge man kan lære noe av det! 

– Nyt studietiden, det er en fantastisk tid. Ikke bli for opphengt i karakterer. Du får aldri den tiden tilbake.