Møt «jukserne»

Fire studenter er samlet i en liten leilighet. På stuebordet ligger skolebøker og notater strødd, energidrikker og nøtteposer står klare til å fylle opp energilagrene. Tre av studentene sitter rundt bordet, fjerdemann er hakket mer bedagelig anlagt og ligger utstrakt på sofaen med pc-en i fanget.    

Dette er ikke første gangen de er samlet for å samarbeide på en eksamen, de har gjort det på alle eksamenene dette semesteret. I vår gjorde de det også – den gang over internett.

Planen er å hjelpe hverandre om de står fast. På denne eksamenen gis det ulike spørsmål fra en spørsmålsbank. Er de heldige, får de tildelt de samme spørsmålene. Da kan de fordele spørsmålene seg imellom og behøver bare å omformulere litt på hverandres svar. Får de ulike spørsmål, kan de som regel bruke hverandres fremgangsmåter.

På de fire timene eksamen varer, klarer de så vidt å svare på alle spørsmålene. Hadde de ikke samarbeidet, ville de «aldri rukket det».  

Ettersom det er straffbart å jukse på en eksamen ønsker studentene å fortelle om jukset anonymt og under falske navn. Studvest kjenner til studentenes identitet.

Tidspress

«Martin» og «Emma» var med i gruppen som jukset. De møter Studvest i helsvart bekledning, og humrer over at de selv synes de ser «veldig kriminelle ut». Nå vil de forklare seg. 

– På den ene eksamenen vi fikk i høst hadde de lagt inn så mange spørsmål at det var umulig å besvare alle på egen hånd. Så vi delte opp eksamenen og gjorde hver vår del. Etterpå ga vi hverandre svarene, og omformulerte dem litt før vi skrev dem inn på våre egne ark, sier Emma.

Martin og Emma vet om flere som valgte å ikke jukse. De skal bare ha rukket å besvare en tredjedel av spørsmålene før tiden var ute. Visstnok fordi de som lager eksamen har oppjustert vanskelighetsgraden kraftig.

– Så selv om du hadde hatt stålkontroll i faget, ville du vært under et voldsomt tidspress, mener Martin.  

– Hadde jeg sittet alene, så tror jeg ikke jeg ville fått ståkarakter engang.

Tærer på samvittigheten

De to studentene forstår godt at de kan fremstå som uetiske mot de som ikke jukser.

– Det er flere som er flinke og sitter for seg selv. Å jukse er derfor dårlig gjort overfor dem. Man får jo en urettferdig fordel, så det tærer litt på samvittigheten, forteller Martin.

Samtidig mener de at den kaotiske situasjonen de to siste semestrene er en formildende omstendighet. Siden hindringene har vært så mange, har det vært greit å samarbeide. «For å tette noen kunnskapshull», som de sier det.

Emma bor i tillegg i et stort kollektiv. Arbeidsro hjemme kan hun dermed se langt etter.

– ­Jeg kan ikke sitte på rommet mitt, så det eneste alternativet er stua. Men der kommer de andre og lager mat og prater. En gang begynte de å spille Mario Kart mens jeg jobbet.

Det andre alternativet er da å dra på lesesalen, men der er man ikke garantert plass.

– Så skal du da møte opp en halvtime før biblioteket stenger, ikke få plass, og så løpe hjem igjen?  

Det letteste er derfor å sitte i en studiekamerats leilighet, der hun er garantert arbeidsro den tiden eksamen varer.

Systemsvikt eller moralsvikt?

Professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen (UiB), Arild Raaheim, sa til avisa Khrono at det «er systemets skyld at det jukses, ikke studentenes». Med det eksamensopplegget universitetene kjører er juks bare å forvente. Man burde i stedet droppet den klassiske eksamensformen, og heller funnet andre måter å vurdere studentene på, mener professoren.

Martin og Emma vil ikke legge all skylden på systemet. Selv om de synes opplegget er langt fra optimalt, fraskriver de ikke seg selv og andre studenter et moralsk ansvar.

–  Jeg tror det er en kombinasjon av opplegget universitetet har kjørt og studentenes moral. Man har en fri vilje, og kan velge å være ærlig. Men juksen presses frem av systemet, sier Martin.

– Kunne opplegget vært annerledes for å hindre juks?

­­– Det kunne kanskje vært godkjent/ikke godkjente eksamener. Det å stå på eksamen har aldri vært vanskelig for meg, sier Martin.

Emma innvender imidlertid at det var godkjent/ikke godkjent i våres, og «vi jukset jo da og!».

– Sykt nervøs

Etter at eksamenen er innlevert, er det ikke bare lettelsen over å være ferdig gruppa sitter igjen med. For hva om besvarelsene er for like? Hva om én ikke har omformulert nok?

En av studentene blir helt fra seg, og er sikker på at denne gangen blir de tatt.

– Han pleier å si at «Nå kommer Interpol, livet mitt er ferdig, det er bare å legge opp», flirer Martin. Selv sier han at nervøsiteten for å bli tatt alltid ulmer under overflaten.

– Man må bare lage en liten løgn, og si til seg selv at det kommer til å gå bra. Selv om det alltid er en risiko for at det ikke vil det.

Emma var ifølge seg selv «sykt nervøs» etter den første eksamenen i vår, da juksen deres var enda grovere. Alle fikk utdelt de samme oppgavene og de delte svarene over nett.

Enn så lenge vet de ikke om noen på kullet deres som er mistenkt for juks. Gruppen til Emma og Martin har ikke blitt tatt for juks på noen av eksamenene.

Likevel tar de sine forholdsregler.

Martin har lest at NHH ber om adressen til stedet studentene avlegger hjemmeeksamen, blant annet for å undersøke klagesaker der dårlig nett er årsaken. Han mistenker at samme praksis kan brukes andre studiesteder til å avdekke om flere satt i samme leilighet.

– Derfor brukte han som bodde i leiligheten hjemmenettet sitt, mens vi andre brukte hvert vårt mobilnett. Så kan man ikke spore IP-adressen.

Selv om de tviler på at universitetet faktisk ville undersøkt IP-adressene, vil de helst være på den sikre siden.

Bedre læringsutbytte av skoleeksamen

Omleggingen til hjemmeeksamen har utvilsomt utvidet mulighetene til å jukse. Så når alt kommer til alt, hva foretrekker de egentlig av hjemmeeksamen med mulighet for å jukse og klassisk skoleeksamen?

– Jeg jobber bedre og flinkere mot skoleeksamen enn hjemmeeksamen. Når man vet man ikke har muligheten til å jukse, og du er helt alene, så tvinges du til å lære deg stoffet, sier Martin.

Emma er enig.

– ­­I utgangspunktet skulle vi ha to skoleeksamener dette semesteret. Jeg forberedte med bra til de, mens jeg nedprioriterte den jeg visste ble hjemmeeksamen.

– Men ved å samarbeide under eksamen får man jo tross alt diskutert faget på en god måte, haha.

• Les også: Året som gikk og året som venter
• Les også: Fra fysikk til keramikk