Prevensjonsmiddelet som varer lengst

Alle prevensjonsmidler er ulike, og ofte må man prøve et par før man finner det som passer best. Det har vært en økning blant norske kvinner i bruk av langtidsvirkende prevensjon, som for eksempel spiralen, som er et godt alternativ. Men hva er det egentlig som gjør at spiralen fungerer og hvorfor kan den være et godt prevensjonsmiddel for deg? 

Spiraler kommer i to hovedtyper: Kobberspiral og hormonspiral. De har begge den typiske t-formen og plasseres inn i livmoren på samme måte. Tidligere ble det sagt at spiraler helst bør brukes av personer som har født barn, men dette har man gått bort fra, og det settes nå hos dem som ønsker det. For studenter kan spiraler settes hos fastlegen eller på helsestasjon for ungdom. 

Kobberspiral har en kobbertråd festet til spiralen. Dette påvirker miljøet i livmoren slik at egg ikke får festet seg og sørger for at sædcellene ikke klarer befrukte egget. Kobberspiraler varer i fem år, og kan også brukes som nødprevensjon om den settes inn innen fem døgn etter ubeskyttet samleie. Siden det ikke er hormoner på kobberspiralen får man ikke hormonelle bivirkninger og man vil få mensen som vanlig. Mange opplever at man får kraftigere og lengre menstruasjon de første tre månedene. Rundt halvparten fortsetter å ha det slik. Derfor anbefales det ikke kobberspiral til de som sliter med dette fra før. 

Velger man en hormonspiral er det fire typer på markedet i Norge, med ulik hormon- og brukslengde. Ettersom de inneholder hormoner, vil det kunne komme bivirkninger. Hvordan kroppen påvirkes av hormonene varierer fra person til person.

Hormonet i hormonspiralene heter gestagen, som er en variant av kjønnshormonet progesteron. Ved å tilføre dette hormonet forhindrer man eggløsning, skjedeåpningen blir tettere og det blir vanskeligere for sædceller å komme inn. Om et egg skulle bli befruktet vil det ikke klare å feste seg i livmorveggen. Disse tre tingene skjer også når man er gravid, og hormonspiralen vil lure livmoren til å tro at den er gravid, og da kan den jo ikke bli gravid igjen. Hormonspiraler etterligner den eneste sikre «naturlige» prevensjonen vi har, nemlig graviditet. 

Det er mye snakk om bivirkninger av dagens hormonprevensjon, spesielt på sosiale medier. Det er viktig å huske på at vi alle er forskjellige og vil oppleve hormontilførselen ulikt. Mange er veldig fornøyd, men de hører vi sjeldnere om. Med begge typer spiral vil de fleste bivirkningene stabiliseres innen tre måneder, og det er derfor lurt å prøve dem en stund før man finner ut om man vil bytte eller ikke. Det gjelder ikke om bivirkningene er for store, da er det mulig å få tilleggsbehandling eller å bytte den ut. Som ved all medisin og behandling skal fordelene veie tyngre enn bivirkningene. Er man ikke fornøyd kan man helt fint prøve en annen type prevensjon.

Det er ikke alle som starter på prevensjon bare for å unngå graviditet. Det kan være til hjelp mot kraftig menstruasjon og menstruasjonssmerter eller akne. Hormonprevensjon kan i tillegg redusere risikoen for noen typer kreft. 

Spiral kan være ubehagelig og vond å sette inn, men det varierer veldig. Heldigvis varer spiralen i veldig mange år. Finn det prevensjonsmiddelet som passer for deg, og er det ikke spiral, er det mange andre alternativer du kan gå for. NRK har for eksempel en god prevensonsguide som kan være til hjelp. 

Det gode gamle kondomet er fortsatt det eneste som beskytter mot både graviditet og kjønnssykdommer. Så som alltid - husk kondom! 

Smask og dask, 

Magnus & Marie