Rop ut! En guide.

Foreleseren peker på deg. Munnen blir plutselig tørr. Hendene klamme. Alles øyne er på deg. Var det så mange her i sted? Du ser opp på hånden du skjelvende har rukket i været for å komme med en noe ubetydelig kommentar. Det er ingen vei tilbake nå.

Det har tidligere blitt skrevet opp og ned om at kvinner må ta ordet mer under forelesninger. Denne tilsynelatende enkle handlingen er noe jeg kommer tilbake til ved starten av nok et semester. Mine ambisjoner om å bli en mønsterstudent som oser av selvtillit, blir dratt ned i det forelesningssalen igjen møter meg. Etter flere googlesøk, og omfattende informasjonsinnhenting fra meget troverdige kilder som kvinneforum og klikk.no, har jeg derfor utformet den ultimate guiden for dem som måtte trenger litt hjelp til nettopp dette.

• Apropos: Jeg slettet Instagram – resultatet er forbløffende! 

Trinn 1: «Den som aldri spør, blir ikke klokere enn før». Det er akkurat dette steg én forsøker å gi et svar på gjennom dette ordtaket hentet fra et skilt på Nille. Artikler med tittelen «8 måter å motivere seg selv på», vil fortelle at det viktigste er å visualisere at du lykkes. Se for deg at du tar ordet og hvordan alle lytter interessert som om du skulle være en moderne Jesusfigur. Fra bullshit til noe mindre fjas: Det kreves et snev av motivasjon før du kan gå videre til trinn to.

Trinn 2: Kunsten å drite seg ut: I det du har strukket opp hånden, har du ikke lenger den behagelige anonymiteten lenger. Usynlighetskappen du fikk utdelt ved døren er med ett borte, og du har intet valg: Du må prestere jævelskapen. På dette punktet må du ikke bare gjennomføre, men omfavne nervøsiteten din. Overdriv angsten din, skjelv på hendene og snakk raskere og høyere enn er nødvendig. Drit i at du driter deg ut, og hva enn du gjør: Unngå den pressende trangen til å unnskylde deg for det. Bli komfortabel med å se ut som en komplett idiot.

• Få med deg: Bergensstudent debuterer som programleder

Trinn 3: Tenk før du prater: På dette punktet skal du være i stand til å ta til ordet og trosse de skeptiske blikkene som kommer i din retning. Om du har fulgt med, tar du nå hvert et nikk fra foreleser som en oppfordring til å prate. Du har blitt det du en gang hatet: Hun som tar opp andres tid med spørsmål, kommentar og lengre irrelevante anekdoter. Her er noen sikre tegn på at har gått for langt: Ruller x antall personer med øynene i det du selvsikkert strekker opp hånden? Tar du deg selv i å glemme relevansen av det som kommer ut av munnen din? Begynner selv foreleseren å slenge blikk mot klokka? For videre hjelp med dette les: «Hvordan tie stille: En enkel og konsis guide på fem trinn for deg som ikke klarer å slutte å snakke under forelesning».   

Lykke til med semesteret!

• Apropos: Jodel er twitter for idioter
• Apropos: I forhold til bruken av i forhold til