Samme prosedyre som i fjor?

Siste eksamen er endelig levert etter to måneder med helvete. Opp klokken seks hver dag, og så på lesesal klokken syv. Tre kopper kaffe før klokken er 12. Jeg får ikke banket inn i hodet mitt forskjellen på «subsumsjonsskjønn» og «skjønnsutøvelse». Betyr det noe? Sikkert ikke. Hjem igjen etter tolv timer på sal (som i stor grad gikk til å tenke på den deilige middagen jeg ikke skal ha fordi brødskiver er livet mitt nå). Samme prosedyre som i fjor? Ja, samme prosedyre som hvert år.

Så var det hjem, da. I år som i fjor har jeg glemt å sette av midler til en behagelig reise, og siden det ikke finnes smutthull i timeplanen til å tenke ernæring, har stipendet har gått til kantinemat og «snart juleferie»-drinks. Det får bli bussen i år også. Den lange trange makken av et kjøretøy som samler alle lukter og dampende svette til ett stort trykk som gir langvarig hodepine. Digg. Det er jo akkurat samme prosedyre som i fjor. Faktisk samme prosedyre som hvert år.

Hallelujastemningen av å komme hjem til mammas pepperkakeduftende julehus varer i cirka fem minutter før jeg kommer på at «Fuck! Julegaver!». Heldigvis har de nattåpent på Kvadrat. Damen på parfymeriet mener en antialdrings-BB-krem fra Clinique er «den perfekte julegave til en travel kvinne opp i årene». Da blir det den. «Besten» som akkurat har solgt huset, har flytta inn i en leilighet uten peis. Platekompaniet har opphørssalg og jeg finner tilfeldigvis en video av en peis. For et kupp! Broderen interesserer seg for matlaging, så han får en visp. Her er jeg god. Sånn, check! Endelig ferdig! På vei hjem kommer jeg på de to venninnene som også skulle ha «en liten ting»: u-sving! Samme prosedyre som i fjor? Bare samme prosedyre som hvert. Eneste. År.

Julaften er endelig her. Vi har allerede vaska gulvet og børi ved, men alt annet skviser vi inn på formiddagen på selveste dagen. «Kan noen slå av røykvarsleren» ropes det fra kjøkkenet. Kuler, flagg og stjerna blir slengt på treet. Juleslipset til bror har en diger rødvinsflekk fra julen 2014 som forblir. Skjortene strykes. Gavene pakkes inn. En rask tyrkerdusj rekker vi før gjestene kommer. I det det ringer på, ser vi at ribba fortsatt står på kjøkkenbenken. Grandis + kålrabistappe = samme prosedyre som i fjor. Det er jammen meg samme prosedyre som hvert år.

• Les luke 22: Sara hater yoga. Finn ut hvorfor.
• Les også luke 21: Aurora skal bli verdens best julegave-giver.