Stress er stress, men ikke så stress

Det hjelper ikke at oppgavene er gjort, eksamen er levert, og rommet er strøkent. Listen blir stadig lengre og stresset setter seg på kroppen som en klegg. Uansett hvor mange ganger du vifter den vekk, kommer den flygende tilbake. Til slutt forvandles du til et søvnløst, dehydrert vesen som fortvilt lengter tilbake til barndommens bekymringsløse sommerdager. Da maten ble servert til samme tid hver dag og nyvaskede klær lå ferdigbrettet på sengekanten. 

Vi er en stressa art. Hvorfor måtte evolusjonen bevege seg i denne retningen? Tiden kan dessverre ikke omstilles, og du har enda ikke begynt å lese til eksamen. Det er fristende å drømme seg til et liv uten stress, men vi burde være takknemlige for at det finnes. En verden uten stress, burde gjøre oss enda mer stresset. La meg forklare. 

Stress er en fysiologisk reaksjon i kroppen som aktiveres når hjernen tolker situasjonen som krevende. Da vil hormonkjertlene frigjøre kortisol og adrenalin i kroppen, og forberede oss på å håndtere situasjonen. Kort sagt forbereder stress kroppen på å møte omgivelsene. Mangel på stress vil gjøre oss late og passive. En verden uten stress er en ganske kjedelig og tom verden, der menneskeheten nok ikke hadde eksistert. 

Stress hjalp oss med å løpe fra rovdyrene på savannen og migrere fra ressursfattige strøk til frodige skoger. I dag hjelper stress oss med å betale regninger, lese til eksamen og skrive jobbsøknader. Verden har forandret seg drastisk, men menneskets biologi er forholdsvis lik. Folkehelseinstituttet (FHI) viser til en langvarig oppadgående trend av stress globalt sett de siste ti årene. På tross av at vi er tryggere, mettere og mer komfortable, ser det ut til at overlevelsesmekanismene fra urtiden henger igjen. 

Så hvorfor er vi fremdeles så stressa? En forklaring er at mennesket i vårt samfunn står overfor flere hverdagslige situasjoner som medfører litt stress, hele tiden. Dette skiller seg fra stresset som oppstår i møte med akutt fare, som for eksempel en løve. Små, kontinuerlige doser med stress fører til at kroppens nervesystem ikke får ordentlig hvile. Når kroppen er stresset nedprioriteres andre viktige funksjoner, som kognisjon, fordøyelse og immunforsvar. Dette har en rekke uheldige konsekvenser som økt sannsynlighet for sykdom og utbrenthet. Det er ikke rart vi er slitne! Samtidig kan stress stjele fra deg tilstedeværelsen i øyeblikket. Denne tilstedeværelsen kan kanskje ikke måles, vurderes eller pekes på, men er like fullt noe av det mest dyrbare vi har. For det er her og nå, fremfor alle andre steder, at livet kjennes mest ekte. 

Stress er altså et tveegget sverd. Både en drivkraft og en demper. Motiverende og hemmende. Samtidig er stress høyst subjektivt – en konsekvens av individets tolkning av situasjonen, fremfor situasjonen i seg selv. Du kan være stressa selv når du ligger på stranden i Hellas med lyden av bølgeslag i ørene og en is i hånden. Du kan være tilbakelent og ustressa selv med kalenderen fullpakket. Det handler mye om selvtillit i møte med kravene som stilles. Dette vil avgjøre om du opplever stresset som noe positivt eller negativt.

Stress, stress, stress. Vi lever i et stressende samfunn, så det er ikke bare din feil at du er stressa. Internettet sover aldri, og verden oppleves som mer og mer kaotisk og uforutsigbar. Selv med viten om at det er stressende å være menneske, trenger vi likevel ikke være offer for egen eksistens. Det høres teit ut, men stress kan jo være en slags superkraft. 

Jeg kan ramse opp tips som kan hjelpe deg med å håndtere stress, som lavere mobilbruk, god søvn, tur, kalender, pauser, gode relasjoner, meditasjon, trening og hobbyer, men det har du hørt før. Samtidig gjør sånne lister meg litt stressa. Så jeg sier det sånn: Forhold deg til stress som en venn. La stresset motivere deg og gi deg energi, vær tålmodig med det, men sett grenser ved behov. 

Dyrk stressets gode sider, og gi omsorg til stresset du ikke liker.