Magasin
Studenten Ingrid kapret jobb til sjøs – seilte fra Arendal til Las Palmas
Statsraad Lehmkuhl, hele Norges sommerskute, har forlatt landet og for å seile jorda rundt til 2023. Ingrid Wollberg (24) er en av dem som har vært med på ekspedisjonen.
– Selv om jeg henger litt etter på masteren, har det absolutt vært verdt det, sier studenten Ingrid Wollberg.
Hun har nettopp kommet tilbake fra en to måneder lang seiltur med skipet Statsraad Lehmkuhl fra Arendal til Las Palmas. Seilasen var startetappene på «Statsraadens» til sammen ett og et halvt år lange reise.
Bacheloren i TV-produksjon, en halv master i medier og kommunikasjon og jobb som fotojournalist i TV2 kom godt med til arbeidsoppgavene som innholdsprodusent på skipet.
Livet om bord
– Ideen bak jobben er å spre kunnskap om havet og sette søkelys på bærekraft, forteller Wollberg.
En kollega anbefalte henne, som gjorde at de ringte opp og oppfordret henne til å søke. Det var en mulighet hun absolutt ville ta.
– Jeg jobbet hver dag, men styrte mye av tiden selv. Jobben som innholdsprodusent handler om å formidle det som skjer om bord gjennom bilder, videoer og tekster, og folkeliggjøre forskingen som skjer om bord under ekspedisjonen.
Innholdsprodusenten samarbeidet også med en redaksjon i Bergen, som for eksempel kunne bistå med bearbeiding av råmateriale.
– Det hendte jeg var sjøsyk, og da er ikke det første du vil å taste på en datamaskin, forklarer hun.
Wollberg har ingen seileerfaring fra før av, og var derfor spent på hvordan turen kom til å gå.
– De eneste gangene jeg har vært på båt er i småbåter med familien, bilferger og danskebåten. Jeg lærte generelt mye om å seile båt, selv om jeg dokumenterte mer seiling, enn jeg seilte, sier hun.
Lite privatliv
På turen til Las Palmas var Wollberg og resten av seilasen innom La Coruña, Lisboa og Cádiz. Etter at reisten endte for innholdsprodusenten, seilte ekspedisjonen videre til Mellom-Amerika. På det meste var de opp mot 200 personer om bord, og det var en blanding av frivillige, medseilere og mannskap.
Studenten uttaler at livet til sjøs ikke er helt som det er man vant til på fastlandet.
– Det er ikke akkurat så mye privatliv om bord på båten, forteller hun.
Wollberg måtte til tider sove i hengekøye i «banjeren», det laveste dekket på et skip, tett i tett mellom andre medseilere. I perioder fikk hun tilgang til privat lugar som en del av mannskapet.
– Det var deilig å ha sitt egne lille sted hvor man kunne trekke seg litt tilbake og jobbe, men det var hyggelig å bli så godt kjent med så mange nye mennesker, sier hun.
Noe av det kuleste med turen var å klatre helt opp i riggen i taustigene for å ta bilder og videoer. Det er i riggen seilet heises ned og opp.
– Selv har jeg litt høydeskrekk, men jeg turte å gå helt opp etter hvert. Medseilere på 70 år klatret helt opp uten problem, det var ganske imponerende, sier Wollberg.
Uvær ble også unngått under tiden hun var om bord på skipet.
– Vi var heldige som stort sett hadde fint vær og rolige forhold, forteller hun, og legger til at fint vær også kan være negativt når man seiler. Ruta tar nemlig lengre tid når seilene ikke får nok vind.
Forskning i fokus
Staatrad Lehmkuhls ekspedisjon, «The One Ocean Expedition», strekker seg fra høsten 2021 til våren 2023. Men hvorfor skal Statsraad Lehmkuhl bruke så lang tid, og så mange ressurser på å seile rundt jorda?
Ekspedisjonens hovedmål er å skape oppmerksomhet og dele kunnskap om havets avgjørende rolle for bærekraftig utvikling i et globalt perspektiv.
Universitet i Bergen (UiB) er en av samarbeidspartnere som arrangerer bærekraftsemnet SG200 om bord på seilasen fra april til august 2022. Her har studenter fra hele Norge hatt mulighet til å søke seg inn på programmet.
Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt og Norsk institutt for vannforskning er noen av aktørene som også er involvert i forskningen. Målinger av vannkvalitet, havdybde og biologisk materiale er bare noe av det som foretas fra skipet.
Wollberg forteller at flere stundeter fra ulike fagfelt er om bord for å drive med forskning.
– Under min tur var det blant annet en masterstudent i matte, en robotikk-student fra NTNU og en biologistudent om bord. De ble jeg gjodt kjent med, og de var viktige ansikter for innholdet jeg lagde.
Flere innholdsprodusenter vil ta del av den lange turen, og hun skal forhåpentligvis få lov til å jobbe på skipet en gang igjen til neste år.
– Mest sannsynlig kan jeg mønstre på igjen, men ingenting er avklart. Kanskje det blir Asia, forteller studenten.
Forbedret tålmodigheten
Mediestudenten forteller at seilasen og jobben om bord har vært en god erfaring, og at hun har fått drive med noe som er svært relevant for yrkesveien hennes.
– Jeg har helt klart vokst mye og lært av turen. Det er fantastisk at slike muligheter gis til studenter, sier hun.
Wollberg trekker spesielt frem tålmodighet som det viktigste hun sitter igjen med etter den lange turen. Det ble lettere å konsentrerer seg om arbeidet når en jobber i en liten boble uten så mange andre distraksjoner.
– Det var jo til tider ikke noe eller tregt internett, så det ble utfordrende å få sendt over materiale og store filer. Da måtte man bare vente, sier hun.
– Hvem passer en sånn type seilas for?
– Man bør være sosial, utadvendt og generelt omgjengelig for å klare seg så lenge på en seilbåt. Det å lage konflikter ut av små saker kommer ikke så godt med. Man skal forholde seg til mange mennesker, forteller hun.
Det er liten tvil om at jobben på seilbåten har gitt inspirasjon til videre arbeid.
– Nå vurderer jeg å skrive masteren min om denne ekspedisjonen. Men vi får se hva det blir til, sier hun.