– Studenter med mindre foreldreressurser er i praksis utestengt fra eliteutdanningene

44 prosent av studentene på det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen kommer fra hjem som har mindre enn 900.000 kroner i bruttoinntekt. Til sammenligning har hele 37 prosent av studentene ved BI foreldre med bruttoinntekt på over 1,5 millioner kroner.

Jan Fredrik Hovden og Jostein Gripsrud har de siste 24 årene gjennomført en studie av bergensstudentenes studievalg og livsstil sett opp mot familiebakgrunn.

Påvirker foreldrene våre oss?

– Dypt alvorlig

Det er flere tall som underbygger påstanden om sammenhengen mellom sosioøkonomisk bakgrunn og studievalg:

• NHH og BI har flest studenter som kommer fra hjem med over 1,5 millioner kroner i bruttoinntekt: 41 prosent ved NHH og 37 prosent ved BI.
• På motsatt side av statistikken, finner vi det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ved UiB. Her er det kun 12 prosent som oppgir det samme.
• Ved NHH og medisinstudiet har nærmere en tredjedel en far som tjener over 1,2 millioner i bruttoinntekt. 
• På samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiB er det derimot bare 3 prosent som rapporterer det samme.

Hovden synes funnene er dypt alvorlige. 

– Det handler om at studenter med mindre foreldreressurser i praksis er utestengt fra eliteutdanningene. Utdanningsinstitusjonene er jo vanligvis preget av det motsatte, en meritokratisk ideologi. Altså en tro på at man lykkes gjennom sine evner og former sin egen skjebne, sier han.

I begrepet «eliteutdanning» legger Hovden at de typisk er forbeholdt studenter fra øvre middelklasse og overklasse og at de, med relativt stor sikkerhet, leder til høy status og inntekt i samfunnet.

Forskeren mener at mye av dette handler om sosial arv:

– Noen er mer privilegerte enn andre i sin oppvekst, og mange av disse fordelene tar man med seg videre i student- og arbeidslivet. 

– Dette forteller oss noe klasse- og utdanningsforskerne i Norge har visst lenge, at slike utdanningsløp er tydelig klassepreget, men det er jo samtidig noe som ikke virker å være hverken erkjent eller kjent hos folk flest. 

Studentene påvirkes av studieretningen til foreldrene

Forskningen viser at  bergensstudentene i stor grad påvirkes av foreldrenes bakgrunn og ressurser. 

• Over halvparten av studentene på Norges Handelshøyskole (NHH) har en forelder med mastergrad, mens det gjelder under én av tre på Høgskulen på Vestlandet (HVL).
• Én av ti på NHH har en forelder med doktorgrad, mens kun omtrent to prosent har det på HVL.
• På HVL har én av tre ingen foreldre med høyere utdanning. På medisinstudiet finnes det derimot nesten ingen studenter med foreldre uten høyere utdanning.

Det handler ikke bare om hvorvidt foreldrene har studert eller ikke; tallene viser at studentene også påvirkes av studieretningen til foreldrene. 

• Ved matematisk naturvitenskapelig fakultet (MatNat) og fakultetet for ingeniør- og naturvitenskap hos HVL har over 40 prosent en forelder med en teknisk eller realfaglig utdannelse, mens under fem prosent har en forelder med humanistisk utdannelse.
• Ved NHH har 76 prosent en forelder med enten realfagsbakgrunn eller økonomisk-administrativ utdannelse. Derimot har bare 6 prosent en forelder med humanistisk utdannelse.

Klasseforskjellene blant studentene har ikke blitt mindre siden Hovden og Gripsrud startet forskningen sin på slutten av 90-tallet. 

Forskningen til Hovden og Gripsrud har blant annet resultert i et kart som skisserer hovedskillene mellom ressursene til studentenes foreldre.

Se kartet nederst i saken.

– Det mest bekymringsverdige er at de sosiale forskjellene er så stabile over tid. Stadig flere tar høyere utdannelse, men de mest prestisjefulle utdanningene som leder til elitestatus, penger og makt er fremdeles nokså lukket for arbeiderklassen, sier Hovden.

Økende forskjeller

En viktig årsak til dette er at selv om studentmassen totalt har vokst betydelig, er elitestudiene ifølge Hovden fremdeles forbeholdt nokså få studenter. 

I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) har antall studenter ved universitets- og høgskoleutdanning i Norge og i utlandet økt med nesten 70.000 bare siden 2011. Det tilsvarer en økning på 29 prosent. Antall masterstudenter i rettsvitenskap har derimot økt med under 5 prosent.

– I praksis betyr dette at prestisjeutdanningene blir mer eksklusive i dobbel forstand: det er en lavere andel av studentmassen som får tilgang til dem, og karakterkravene framstår stadig høyere sammenlignet med andre utdanninger. 

I 2021 startet jusstudenter i Bergen en underskriftskampanje mot flere jussutdanninger i Norge. 1.767 underskrifter er kommet inn, som tilsvarer 33 prosent av jusstudentene i Norge. 

– Dette viser at elitestudentene ikke kommer til å gi opp sine privilegier uten kamp. De vet godt at flere studenter betyr økt konkuranse om de gode jobbene og statusfall for profesjonen, sier Hovden og fortsetter:

– Men samtidig er det svært uheldig om privilegier, makt og og formuer skal hope seg opp i familiedynasti. Det er et økende problem i Norge, forteller Hovden.

Slik jobbet forskerne

Studien er gjennomført som en spørreundersøkelse, hvor over 1500 studenter har deltatt. Forskerne har gjort tilsvarende undersøkelser i 1998 og 2005, som har gitt dem innsikt i utviklingen av bergensstudenters vaner også før den digitale revolusjon.

Bakgrunnen for undersøkelsen var Hovden og Gripsruds ønske om å lære mer om effekten av sosiale forskjeller på studentenes utdanningsvalg og kulturvaner.

– Med våre undersøkelser av bergensstudentene gjennom tjue år ønsker vi å beskrive endringene i studentlivet gjennom digitaliseringen av kulturlivet, den økte tilstrømningen av studenter, økt sosial ulikhet og endringene av utdanningssystemet, forteller Hovden.

• Les også: 42% av NHH-studentene har foreldre med over 1,5 mill. i inntekt
• Les også: Er det sammenheng mellom studiestedet vårt og hvilke TV-serier vi fyller tiden med?