Surdeigsdrapet på Nygård

Det er en vakker mars-dag i Bergen by, og studentene fryder seg over at vinteren snart er over. Det er under den årlige vårrengjøring at denne grusomme historien utfolder seg.

I et litt dyrt, men sentrumsnært studentkollektiv, skal alle de fem beboerne på dekk for å vaske. De skal helst samarbeide, men det viser seg vanskelig siden ingen av dem liker hverandre særlig godt.

– Det er påske, det er på tide å gjøre rent. Det er så innmari skittent her, sier Ernst Von Lukt (28) med gebrokken aksent. Allerede på hans korte utvekslingsopphold fra Belgia, har han lært seg norsk.

Spar meg, tenker Ine Spektør Clausen og himler med øynene. 

Clausen er fullstendig enig i at det er på tide å vaske, men hun får ukontrollerte rykninger i høyre øyenbryn av at Von Lukt uttaler ordet «skittent» med en nærmest kåt undertone, mens han åpenbart ser i hennes retning. Den våryre belgieren har prøvd seg på Clausen siden krokusen blomstret 2. mars. Til von Lukts store begeistring fikk innsatsen hans uttelling en kveld for noen uker siden. En riktig stusselig dag i Ine Spektør Clausen sin historie.

Ine er redd for at noen har fått nyss i den hemmelige affæren. Spesielt kristenkonservative NLA-student Kristine Pirk har sendt stygge blikk i Ines og Ernst sin retning de siste ukene. 

– Ja, as, her må det vaskes. Jeg skal hoste vors hver dag i ferien og orker ikke at gutta skal se kåken sånn her, sier Brage Bror, som i sitt femte år som student på samme bachelor ved BI ikke klarer å tenke på noe annet enn vors og damer.

– Jeg bidrar gjerne, men kan dere plis ikke vaske badet? Der står surdeigen min og den trives best i fuktig inneklima med en rik bakterieflora, sier Simon Svelle. Den 35 år gamle HF-studenten setter opp håret i en litt svett manbun. 

Brage Bror skuler bort mot Simon Svelle. Hans nevnte påskeplaner innebærer også å snorte en del kokain, og da hjelper det med en skinnende ren doskål. Svelle står nå i veien for Brages påskeklimaks. 

– Seriøst Simon, hvis det er noe som skal vaskes så er det faktisk badet. Jeg skal på vors om et kvarter, men kan melde meg frivillig til å vaske badet i morgen. Vi flytter bare surdeigen til rommet ditt. Sist jeg sjekket var det en minst like rik bakterieflora der, sier Brage Bror og ler.

– Slutt å være et rasshøl Brage, den skal stå på badet, sier Svelle.

Nå er han forbanna. Brage Bror innser nederlaget. 

Noen kremter stille, men bestemt på venstre flanke. Alle snur seg.. 

– Hvis alle hadde vasket på samme måte som meg hadde vi sluppet en slik vårrengjøring, sier neat-freak Kristine Pirk med sukkersøt røst. Ikledd tubeskjerf, som gikk av moten i 2009, hever hun hodet over resten. 

Fyyy faen, tenker Ine, som både misliker Pirk og bosituasjonen intenst. 

Ine så seg nødt til å flytte inn i kollektivet på Nygård etter retur fra utvekslingsoppholdet i Tibet. Ikke en gang den snart fullførte bachelorgraden hennes i sosialantropologi kunne forberedt henne på å flytte inn med denne mangfoldige gruppen. 

– Jeg regner med du har en slagplan, Kristine, sier en oppgitt Simon Svelle. 

Hvis det er én Svelle misliker mer enn Brage Bror, er det Kristine Pirk. De har ideologiske motsetninger, for å si det pent. 

– Stemmer det, Simon! Nå må dere følge nøye med, sier Pirk.

Kollektivet, som har erfart at det ikke hjelper å motsette seg Pirk når hun er i dette hjørnet, lar seg delegere.

– Svelle, du tar kjøkkenet. Ine, du tørker støv av gulvlistene. Brage tar badet i morgen. Ernst, du kan…

Ernst avbryter.

– Kan jeg ta listene sammen med Ine? 

– Listetørking er og blir en enmannsjobb, Ernst, svarer Ine litt for raskt. 

– Jeg skal organisere skapene i fellesarealet, Ernst kan støvsuge, foreslår Pirk og sender belgieren et morskt blikk.

Ernst samtykker noe motvillig og dermed blir møtet hevet. 

– Yes, vi ses i morgen da dere! Roper Brage, mens han lager et gjengtegn og smetter ut av døra med en stappfull plastpose fra polet. 

Resten setter målrettet i gang med sine tildelte oppgaver, nøye fulgt av Pirks falkeblikk, som med jevne mellomrom titter rundt hjørnene for å kontrollere standarden på vaskingen.

Etter en halvtime med vasking befinner Ine Spektør Clausen seg plutselig i en ubehagelig situasjon. I det hun skal tørke støv av listene bak sofaen, står plutselig Ernst von Lukt bak henne. 

– Ine? Kan jeg si deg noe? Jeg må bare si at det ligget vi hadde for noen uker siden var helt fantastisk, forteller Von lukt. 

Sannsynligvis er flørtereplikken kulere på flamsk enn på gebrokken norsk. 

– Hei.. Ja, takk du… men du den kvelden da..begynner Ine Spektør Claussen, men så!

Flick!

Plutselig går strømmen i hele leiligheten og alt blir svart. 

Saved by the bell, tenker Ine, men så hører hun en lyd som får det til å gå kaldt nedover ryggen hennes. Lyden av ytterdøra som åpnes og lukkes igjen, samt to bein som løper stille i gangen utenfor. 

Ine smetter ut i gangen mens hun mumler noe om å finne ut av hva det er som skjer. Hun navigerer gjennom mørket bort mot sikringsskapet, og får på lyset igjen i leiligheten. 

Rett foran seg ser hun Brage Bror med et forferdet blikk og surdeigskrukken til Simon Svelle løftet over hodet, tilsynelatende klar til å smelle den i bakken. Tatt på fersk gjerning. På kjøkkenet bak Brage ser hun Simon som står med åpen munn som stirrer med bulende øyne på synet foran seg. 

– Hva er det du holder på med? Nærmest skriker Simon Svelle mens han løper mot den lettere sjokkerte Brage. Han vrir surdeigen ut av hendene hans og klemmer den hardt mot brystet mens han vugger frem og tilbake. 

– Sorry, as. Skulle bare hente noe veldig essensielt jeg glemte til vors, men fikk et innfall på vei inn døra. Hadde vært til det beste for alle om du bare kvitta deg med jævla surdeigen. Brødet du lager med den er jo ikke digg en gang, sier Brage Bror ikke så veldig unnskyldende. 

Kristine Pirk og Ernst von Lukt har nå ankommet åstedet, og står der forferdet etter å ha forstått hva Brage var i ferd med å gjøre. 

– Forresten, nå når dere alle er her, legger Brage til. 

– Har dere sett en pose med noe hvitt pulver her et sted? 

Ingen sier at de har sett posen til Brage. Ine legger derimot merke til at Kristine fikler med noe bak ryggen. Brage trekker oppgitt på skuldrene og snur seg og går ut inngangsdøra for å gjenforenes med sine egne på vors. 

De andre blir enige om å sette vaskingen på pause for å prosessere ettermiddagens forsøkte surdeigsdrap. 

Morgenen etter våkner studentkollektivet til lukten av nystekt brød. Som for å bevise et poeng ovenfor Brage Bror har Simon Svelle bestemt seg for å bake med surdeigen. 

Det er rimelig klein stemning rundt frokostbordet denne morgenen. Simon, som har tilbudt alle en blings med det litt vel sure surdeigsbrødet, har gått ut på altanen for å høste litt av sin selvgrodde karse. 

Brage har demonstrativt takket nei til surdeigsbrød, og har i stedet begynt å gafle i seg noen knekkebrød. 

Kristine, som har tatt ansvar for at alle i kollektivet skal få i seg rikelig med fiber og vitaminer, har begynt å smøre klar noen skiver til resten av gjengen. Ernst har allerede, før Ine rekker å sette seg ved bordet, dyttet i seg tre blingser, og har nå begynt på sin fjerde. Han sitter nærmest og vibrerer ved bordet. Svett er han også. 

På tide å roe ned, tenker Ine. Ernst er alltid så stresset. 

– Vi må snakke om det som skjedde i går, sier Kristine Pirk. 

Simon kommer inn fra altanen med en kvast karse i neven. 

Kristine fortsetter. 

– Vi må ha en slagplan for hvordan vi skal komme i mål med vaskingen, ettersom vi ikke…

Kristine fullfører aldri setningen. 

Dette er fordi Ernst sakte men sikkert velter av stolen sin, og blir liggende i fosterstilling på gulvet mens han rister febrilsk. 

Han er så dramatisk. Alt for å få oppmerksomheten min, tenker Ine. 

Alle blir sittende og se på han der på gulvet, usikre på hva de skal gjøre. Plutselig slutter Ernst å riste, og ligger der helt stille. 

Etter noen minutter går Ine bort til den livløse kroppen og legger to fingre på hovedpulsåren hans. Dette er noe hun fikk drillet seg mye i under utvekslingsoppholdet i Tibet. 

– Er det puls? Spør Simon med skjelvende stemme.

Ine rister på hodet. 

Kristine bryter ut i gråt. Simon begynner å hyperventilere mens han stapper karse i munnen. Brage tar opp telefonen og begynner å filme det som skjer.

– Uff, da! Akkurat sånn der så kompisen min, Preben, ut når han tok overdose på kokain for noen uker siden, sier Brage Bror, med en redsel i stemmen som tyder på at han skjønner alvoret av situasjonen. 

Ernst von Lukt er død. Noen har drept ham. 

Ine Spektør Clausen forsøker å forstå hva som har skjedd. Hvorfor døde Ernst? Belgieren ville aldri turt å ta noen form for rusmiddel frivillig. Ble han drept? Og i så fall, av hvem? Finnes det en sammenheng mellom gårsdagens dramatiske hendelser og denne brutale påskefrokosten?

Ja, tror Ine Spektør Clausen. Ernst ble drept, og hun vet hvem som gjorde det.

Gjør du? 

Send inn svar og begrunnelse til post@studvest.no. Svaret blir avslørt i Studvest 2. påskedag.