Universitetsmuseet åpner igjen etter seks år

– ­Som dere ser jobbes det på spreng her for å rekke åpningen neste uke. Det er viktig at man blir imponert allerede fra første stund man setter fot i bygget!

Solveig Wøllo Egerberg (22) forteller engasjert om vestibylen i Universitetsmuseet mens byggearbeidere flittig setter på plass de siste bitene i marmorpuslespillet ved inngangstrappen. Lyden av drillingen får en mektig gjenklang fra marmorkledde vegger og gulv. Interiøret er strengt og enkelt, tro mot vestibylen slik den så ut da museumsbygget sto ferdig i 1865. Det kan virke som at vi skal inn i et herskapelig slott, men det skal vi altså ikke. Vel, omtrent ikke.

Universitetsmuseet er fylt med historie. Bygget er et landemerke i Bergen. Som kunnskapsvert må Egerberg ha kunnskap om det meste, om utstillingen så vel som om selve bygget. Hun studerer biologi og ble, sammen med 22 andre studenter, ansatt som kunnskapsvert nå i august. Museet satser ungt. Egerberg forteller oppglødd at utstillingen nemlig er gratis for alle studenter ved UiB. Hun håper at dette vil være med å skape økt interesse blant byens studenter rundt det nyåpnede museet.

• Les også: Svein (77) er pensjonist og fulltidsstudent

Krystaller og nytenkning

Etter å ha opplevd vestibylen bærer turen videre forbi billettskranke og museumsbutikk før vi går inn i et mørkt rom, kalt Krystallrommet. Lyset fra glassmontrene danser på stenene de rommer. Langs veggene i Krystallrommet står små lab-benker med forstørrelsesglass over steiner og interaktive spill. Også de unge skal kunne la seg engasjere i geologiverdenen. Egerberg forteller at Universitetsmuseet skal være et museum for alle.

Fra Krystallrommet tar Egerberg oss forbi en stor installasjon før trappegangen opp til andreetasjen – et maskineri med ulike hyller festet til kjettinger som dreier. På hyllene står ulike gjenstander, dyr og illustrasjoner. Installasjonen strekker seg over to etasjer, og skal visstnok provosere fram tanker rundt hvordan mennesker forholder seg til tid. Egerberg smiler. 

– Dette tror jeg kommer til å bli en av de store severdighetene på museet. Fra installasjonen snur vi oss mot trappeoppgangen som snor seg rundt en gammel viktoriansk heissjakt.

Darwin og dyr

Til tross for totalrenovering og mange nye tilføyelser har nemlig Universitetsmuseet fortsatt et gammelmodig preg over seg. Egerberg geleider oss gjennom andreetasjen og forbi gamle montre som bak ruglete glass stolt rommer utstoppede dyr og insekter, fisk og blekkspruter på sprit, pressede blomster i all sin fargeprakt. Det er utvilsomt noe darwinistisk over det hele.

Faunistikk og floristikk på display i tradisjonsrike rom er som et sepiatintet vindu inn i evolusjonens verden. De ruglete glassmontrene, de gule lappene med artsbeskrivelser på, de snodige dyrene som bærer preg av tidens tann. Alt er originaler fra da de første utstillingene fant sted.

• Les også: Sammen-hytten kan bli lagt ned

Med vår kunnskapsvert i front trasker vi under massive hvalskjelett som henger fra hvelvinger i taket. Men, vi er ikke alene. Rundt oss flyr håndverkere med hendene fulle, tiden lar ikke vente på seg, for allerede neste mandag skal åpningen finne sted. Seks år med ventetid nærmer seg slutten.

Universitetsmuseet er igjen klar til å åpne naturhistorie-utstillingen for nysgjerrige besøkende. Men, arbeid gjenstår ennå. Travle museumsansatte setter siste malingsstrøk på rekkverk, tar siste vask over glassmontrene og tørker støv av de siste utstillingsgjenstandene som skal klargjøres. Det er en kamp mot klokken.

Mektig og ærverdig

Egerberg fører turen videre inn til hovedtrappeoppgangen opp mot tårnrommet og vi tar farvel med andreetasje og dyreutstillingen. Det er svimlende høyt under taket i den store trappeoppgangen. Store katedralske vinduer kaster varmt lys inn i rommet, og dagslyset skimrer mellom fjærene på alle fuglene som henger fra taket. De utstoppede dyrene blir som levende. På en søyle øverst i trappeoppgangen står en hubro, universitetsfuglen, og våker vaktsomt over det voldsomme rommet.

Opp den bratte trappen leder Egerberg an. Hun er spent på åpningen neste mandag. Da skal alle kunnskapsvertene være på jobb samtidig og fungere som guider for de oppmøtte. Kapasiteten til Universitetsmuseet ligger på oppunder 1000 besøkende. Egerberg håper og tror at denne kapasiteten blir satt på prøve ved åpningsdagen.

I motsetning til de andre delene av Universitetsmuseet er det ingen utstilling i tårnrommet. Det er fredet, og blir av mange sett på som et av Bergens fineste rom, ifølge arkitektene bak oppussingen. Tårntommet lukter gammelt treverk, og Egerberg sine skritt knirker mot de gamle plankene mens hun forteller om rommets historie. Det skal nå bli et auditorium.

Med gallerier i to høyder kan tårnrommet minne om noe tatt ut av et gammelt eventyr. Reoler fylt med bøker dominerer det øvre galleriet, som kun kan nås gjennom en smal vindeltrapp av tre i hjørnet av rommet. En søyle av bøker strekker seg helt til hvelvingen oppunder taket og står i sterk kontrast mot rommets mørkmalte treverk. Vi står en stund i stillhet og betrakter rommet før vår kunnskapsvert tar oss med ned til førsteetasjen igjen for siste del av utstillingen. 

Ild og vann

Vel nede blir vi møtt av en mer moderne del av utstillingen. Platetektonikk, lava og sedimenter er temaet i rommet. En grå jordklode prosjekteres på gulvet og blir fort oransje etterhvert som Pangea sprekker opp foran øynene våre. En rombeformet kube med vegger lagdelt i ulike steintyper står midt i rommet og dominerer landskapet. Inni kuben er det en sittegruppe. Den er badet i rødt lys og rumling fra anlegget. Egerberg kaller dette «lavarommet», og tror at barna som besøker museet vil gjøre det samme. 

Røde lys og lava byttes ut med marinblå bilder og bobler. Utstillingen handler om havet og marin forskning. Rommet Egerberg tar oss inn i er mørkt, og ovalt, prydet langs hele den ovale veggen med en video av organismer på havdypet. 

– Dette er mitt favorittrom, sier Egerberg, og ser på bildene på veggen.

Rommet er drømmeaktig. Det er fylt med sitteplasser hvor man kan koble av og la seg rive med av de levende bildene.

Forskning og fremskritt

Noe motvillig tar Egerberg oss med ut fra Ariels rike og inn i teknologiens verden. Dette er siste stoppested på reisen. Denne utstillingen skal byttes ut hver tredje måned og vil fokusere på teknologiske gjennombrudd gjort av forskere eller studenter med tilhørighet i Bergen. Utstillingen som skal stå de første tre månedene av den nye åpningen er en utstilling om et knippe forskere som klarte å finne en kur mot angst på fire dager. Vi fortsetter ut av rommet og vi er etterhvert tilbake igjen i vestibylen. Omvisningen er fullbyrdet. Snart kan åpningen skje. Dette har Bergen ventet lenge på.

• Les også: Knut er en av bare to menn som kom inn på studiet sitt
• Les også: Rekordmange stemte ved NLA-valget