«Mandela-barn» vinner Studentenes Fredspris

– Amandla! roper Fasiha Hassan fra scenen når hun starter sin tale til studenter i Bergen 5. februar.

– Awethu! svarer publikum.

På norsk betyr dette «makt til folket»,  og er ord som ofte ble brukt i kampen mot apartheid. Fortsatt i 2019 finner Hassan det viktig å understreke dette budskapet. De siste årene har hun kjempet for at utdanning skal bli en allmenn rett i Sør-Afrika.

15. februar mottar Hassan Studentenes Fredspris ved den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT). Før den tid reiser hun rundt i landet og taler til norske studenter. Under oppholdet i Bergen tok hun seg tid til å snakke med Studvest om sin historie med bevegelsen #FeesMustFall.

En bevegelse ble født

En oktoberdag i 2015 stod Hassan, som da var studentleder ved Witwatersrand University i Johannesburg, og 10-15 av hennes medstudenter opp grytidlig for å dra til universitetet. De brukte sine egne kropper til å blokkere inngangen som en form for protest.

Tidligere den måneden hadde universitetet hennes foreslått en økning i skolepenger på 10,5 prosent. Denne økningen var langt over inflasjon og hva universitetet tidligere hadde sagt de trengte. Da Hassan merket at styret på skolen ikke lyttet til studentene, så hun seg nødt til å protestere. Og ved det ble bevegelsen #FeesMustFall født.

– I Sør-Afrika er tilgang til høyere utdanning koblet opp mot rase. En økning som dette ville dermed ekskludere hovedsakelig de fattige og svarte, forteller Hassan.

I løpet av få dager gikk bevegelsen fra å bestå av bare noen titalls personer, til titusener. Protesten var på en onsdag, og den følgende mandagen var hver eneste utdanningsinstitusjon i Sør-Afrika stengt.

Den daværende presidenten, Jacob Zuma, annonserte at han skulle fryse alle økninger i studieavgifter i landet og etablere en kommisjon som skulle undersøke muligheten for gratis høyere utdanning. Men innad i regjeringen var det store uenigheter.

Dermed arrangerte #FeesMustFall en ny protest, men denne gangen skulle utfallet bli langt verre:

Idet studentene ankommer universitetet aner de at noe er på ferde. De blir nektet adgang av sikkerhetsvakter som snart erstattes av brutalt opprørspoliti. En tykk, sviende, grå tåke legger seg over dem. Studentene som står i front kjenner stikkende treff over hele kroppen. De blir slengt i bakken. En del studenter ble arrestert denne dagen, og noen sitter fortsatt i fengsel. Flere ble skadet, og sliter med ettervirkninger som PTSD.

– Vi ble skutt på. Vi ble tåregasset. Sjokkgranater ble kastet mot oss, forteller Hassan.

I 2017 erklærte daværende president Jacob Zuma, mot all formodning, at utdanning skulle være gratis for fattige og arbeiderklassen. Dette var en stor seier for #FeesMustFall, men forhandlingene pågår enda. 

– Enhver person som vil og er i stand til å studere, burde ha den muligheten uavhengig av hvor mye penger man har, hvor man kommer fra, eller hvem man er, sier Fasiha Hassan

• Les også: Studvest lanserer «Kulturpulsen»

Norgesturné

Under sitt opphold her i Norge reiser Hassan rundt i landet og lærer blant annet om det norske utdanningssystemet.

I høst kom den norske regjeringen med et forslag om en reduksjon på 15% i stipendet dersom man ikke fullfører en grad. Da tok norske studenter til motmæle og protesterte mot forslaget. Det mener Hassan de norske studentene gjorde rett i. 

– I dag sier de at de vil kutte med 15%, kanskje vil de kutte enda mer i morgen. Det vil bare lede til mer privatisering, sier hun. 

Hassan sier at det å komme til Norge har vært en stor opplevelse. Hun håper også at dette besøket kan være en mulighet for norske og sørafrikanske studenter å knytte et bånd og samarbeide.

– I Norge er utdanning selvfølge, men i Sør-Afrika føler folk at de blir gjort en tjeneste ved å få lov til å studere.

En muslimsk, farget, kvinnelig leder

Mot slutten av 1993, noen måneder før Sør-Afrikas første demokratiske valg, kom Fasiha Hassan til verden. Hun ble oppdratt av foreldre som var aktivister og anti-apartheid.

– Jeg ble ofte påminnet om mine egne muligheter som andre ikke hadde, og at det var feil at ikke alle hadde dem.

På spørsmål om hvilke erfaringer hun sitter inne med som kvinnelig leder for en stor bevegelse, er svaret enkelt:

– Utmattende.

Hassan forteller videre om kampen kvinner kjemper for anerkjennelse. Til tider har hun vært nødt til å fysisk dytte bort personer for å okkupere sin plass og bli sett. Flertallet av dem som har ledet #FeesMustFall er kvinner. Kvinner før dem har banet vei for dem, og nå mener kvinnene i bevegelsen at de må bane veien videre for de som kommer etter dem.

– Å være en muslimsk, farget kvinne samtidig som jeg leder en bevegelse som #FeesMustFall, er viktig for marginaliserte grupper for å også se seg selv som ledere. Det handler om å tørre å ta plass.

Som person føler Hassan at #FeesMustFall har endret henne fundamentalt. Hun kan ikke forestille seg et liv eller en verden uten den. Hun sliter enda med dårlig psykisk helse og traumer fra det hun har opplevd. Og til tross for de mange smertefulle offer og tap som hun fremdeles prøver å hente seg inn fra, sier fredsprisvinneren at hun ville gjort alt igjen.

Og prisen går til…

Svein Amund Åstebøl Hansen fra ISFiT forteller om hvordan de kom fram til årets vinner av Studentenes Fredspris.

– Studenter og studentorganisasjoner blir nominert for deres arbeid for å fremme fred, demokrati og menneskerettigheter. Dette har Fasiha Hassan vist gjennom sin ikke-voldelige kamp for gratis utdanning.

Hansen mener prisen er viktig i kampen for lik tilgang til utdanning for alle, som er noen av kjerneverdiene i Studentenes Fredspris.

Fasiha Hassan håper prisen vil bety mer enn noe håndgripelig og seremonielt, men svaret på det spørsmålet ligger i fremtiden, sier hun.

• Les også: NRK-profil:– Vi trenger ikke flere unge hvite menn i underholdningsbransjen.
• Les også: Så mange UiB-studenter fikk tilbake eksamen for sent