Mener utformingen av doen kan øke selvmordstankene

Én ting vi alle har til felles i hverdagen, er behovet for å gå do. Forskjellen er at den lille akten kan bli et enormt problem for personer som ikke tilhører en åpenbar kjønnskategori.

I løpet av det siste året har så mye som hver tredje transperson vurdert å ta sitt eget liv. Det opplyser Aftenposten og Bufdir.

Psykologistudenten Niko Olivia Linnéa Grimm, peker på inndelingen av gutte- og jentedo, som en medvirkende faktor til selvmordstendensen. 

– Det handler om alle små påminnelser i hverdagen, om at man ikke passer med det kjønnet man føler seg som. Det er slitsom, sier studenten.

Kjønnsdysfori

Grimm er ikke-binær. Det vil si at hen ikke ser på seg selv som verken mann eller kvinne.

Når man ikke følger de tradisjonelle kjønnsnormene, er sjansen stor for å oppleve en ubehagelig følelse knyttet til mismatch mellom kroppen man har, og kjønnet man føler seg som. Denne kjønnsdysforien setter fyr på bålet av mørke tanker.

Psykologistudenten mener det lille skiltet på dodøren kan gjøre livet lettere for transpersoner.

– Man slipper å ta valget om hvilket kjønn man føler seg som. Da blir ikke kjønnsdysforien brakt opp. Det blir den når jeg må velge kvinnedoen, sier Grimm. 

Som tortur

Det kan være vanskelig å sette seg inn i alvorlighetsgraden av problemet, hvis man ikke har opplevd spørsmål rundt egen kjønnsidentitet.

Ifølge studenten kan mangelen på kjønnsnøytrale doer sammenlignes med kinesisk vanntortur for transpersoner. 

– Man står under en dunk med vann som drypper litt og litt. Prinsippet er at ett drypp ikke gjør stor skade. Men hvis det kommer hele tiden, blir man gal. På samme måte er det når folk hele tiden snakker om at jeg er kvinne. Når det bygger seg opp over tid, blir man veldig frustrert, forteller hen.  

Det hender at Grimm ikke orker det sensitive valget, og må vente med dobesøk til hen kommer hjem.

Studenten er født kvinne. Selv om hen ikke tilhører et spesifikt kjønn, blir hen ofte tolket som mer feminin. Grimm kan derfor bruke jentedoen uten at noen reagerer, men er bekymret for andre som ikke er like «heldige».

– Når transpersoner er i overgangsfasen, kan valg av do være veldig vanskelig. Det er fordi man ikke vet hvordan andre ser på deg sier psykologistudenten. 

Et viktig poeng for hen er frykten for at valget av dodør skal skape ubehagelige situasjoner for andre. Før transpersoner begynner på hormoner og lignende, kan folk bli forvirret av hvilket kjønn man er, mener Grimm. 

– Man går ikke akkurat rundt med et skilt i pannen som sier at man er trans. Andre kan bli veldig ukomfortable hvis man går på en do, som det ikke ser ut som man hører til, utdyper hen.

 I enden av en labyrint

Eiendomsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB), Kjartan Nesset, opplyser om at alle fakultet skal ha minst ett kjønnsnøytralt toalett. Det betyr ikke at alle studieplassene til universitet oppfyller behovet til transpersoner.  

– Universitetet har nærmere 100 bygg. Vi kan ikke garantere at det finnes kjønnsnøytrale toalett i alle, sier Nesset.

Psykologistudenten brukte flere år på å oppdage doen som passet for hen på studiestedet sitt. Ifølge Grimm er det kun én kjønnsnøytral do i den ene bygningen til psykologisk fakultet.

– For å finne den må man først gå gjennom lesesalen, kurerbar, og så inn i en lang gang hvor det tidligere fantes et treningssenter, før den ene doen viser seg, forteller Grimm lattermildt.  

Ifølge Nesset skal denne bygningen snart gjennomgå en rehabilitering. Da vil kjønnsnøytrale doer være med i planleggingen.

Han legger til at størrelsen på noen universitetsbygg vil gjøre at man kan oppleve doen som langt borte ut ifra hvor man befinner seg.

Nesset påpeker videre at universitet må gjøre en bedre jobb med å tilrettelegge, slik at de kjønnsnøytrale doene blir mer synlige. Samtidig belyser han et annet krav universitet må forholde seg til.

Det heter i Arbeidsplassforskriften § 3-7 at en virksomt skal ha separate toaletter for kvinner og menn.

– Det vil vi ivareta, samtidig som vi etablerer flere kjønnsnøytrale, sier eiendomsdirektøren.

Mener kjønnsnøytrale doer løser køproblematikk

Grimm forklarer hvordan kjønnsnøytrale doer kan få en positiv effekt for alle, ikke bare transpersoner.

– Jeg tror det ville ført til mindre køer for både menn og kvinner. Man kunne valgt den doen som var ledig, framfor den som hadde rett skilt.  

Grimm er styremedlem i Skeive studenter i Bergen. De ønsker en løsning hvor universitetsdoene deles inn i kategoriene menn, kvinner og kjønnsnøytrale.

På plasser hvor det bare finnes én do, er det lite som skal til for å gjøre en stor forskjell.

– Mange av universitetsdoene kunne lett vært kjønnsnøytrale, fordi de er enkeltdoer med én dør uansett, forklarer Grimm.

Nesset sier behovet for kjønnsnøytrale, herre- og kvinnetoalett kan kombineres ved ha å tilstrekkelig toaletter. Men i enkelte bygg mener han det vil bli vanskelig å gjøre alle til lags.  

– Noen plasser må vi gjerne dele på det, slik at det ikke blir mulig å ha alle typer toaletter i hver etasje. Det handler om å ivareta alle ulike krav.

– Seksuelle overgrep skjer uansett

Psykologistudenten poengterer at noen kvinner kan være redde for seksuell trakassering, når menn og kvinner kan gå på samme do. Likevel mener hen at kjønnsnøytrale doer ikke utgjør noen reell trussel.

– Seksuelle overgrep skjer uansett. Menn kommer ikke til å kle seg ut i dameklær for å forgripe seg. Et doskilt vil heller ikke stoppe noen fra å begå seksuelle overgrep.

Når det kommer til stykke, er det bare én ting Grimm ønsker.

– Jeg vil at det skal finnes alternativer for alle. Det innebærer både kvinnedoer, herredoer og kjønnsnøytrale doer. Det er veldig mulig å få til.

Nesset sier at UiB er åpne for forslag til forbedringer. Han opplyser om at kjønnsnøytrale toaletter blir prioritert i alle de nye byggeprosjektene til universitet.  

Denne informasjonen får psykologistudenten til å smile i stemmen. Hen er optimistisk rundt framtiden. Skeive studenter har et godt samarbeid med ledelsen på universitet, opplyser Grimm.

Videre håper hen at andre utdanningsinstitusjoner vil gå samme vei som UiB.