Bacheloroppgaven ble en «tidspressoppgave»

Da dette semesteret startet var jeg full av ideer og ikke klar over at det kort tid etter skulle bli nesten umulig å dele dem i min bacheloroppgave i teatervitenskap. I februar og mars tok jeg et fag i tillegg til dannelsesemner som UiB tilbyr. Dette faget skulle vært forskningstemaet i oppgaven min. Jeg skulle endelig begynne med oppgaven i begynnelsen av mars da jeg ble ferdig med seminar, og jeg valgte å skrive en teoribasert oppgave. 

Så kom koronaviruset og plutselig ble skolen stengt. Heldigvis var jeg i nærheten av HF og hadde en sjanse til å finne noen bøker ti minutter før biblioteket skulle stenges. Uheldigvis var det kun tre bøker som var nyttige for oppgaven min og sjansen for å finne noen elektroniske bøker til problemstillingen min var nesten null. 

Da jeg leste Studvest-saken der HF-student Ole Håvard Lunde Rustad var kritisk til informasjonsflyten mellom bachelorstudenter og ledelsen under koronakrisen, tenkte jeg at det ikke kun er jeg som føler stort tidspress med oppgaven i denne perioden. Han måtte dessverre utsette oppgaven sin på grunn av vanskelige forhold og tidsknapphet. 

Det samme følte jeg da mars, som skulle vært en måned med den største skriveprosessen, ble en måned med utfordringer. Jeg vil heller ikke skjule at motivasjonen ble borte med én gang. Plutselig fikk jeg dårlig tid da vi hadde én uke på å levere et utkast til oppgaven i slutten av mars og jeg kun hadde planlagt strukturen til oppgaven. Jeg endte opp med en utsettelse av utkastet med én uke til. 

• Jubler over Statsbygg-nei

Mangel på bøker og tidsknapphet er det samme som mange av mine andre medstudenter har opplevd slik vi diskuterte det på veiledningsseminaret. Når man må finne eget pensum og ikke klarer det i en og halv måned på grunn av stengte biblioteker blir det nesten umulig å skrive oppgaven. Det er sannsynligvis mange andre studenter som skriver en bacheloroppgave som stresser med denne utfordringen og helst har villet melde seg av. 

Det er heller ikke kun studenter på UiB som har opplevd at å skrive bacheloroppgaven under koronapandemien er krevende. Studenter på UiO beskrev sine opplevelser til Universitas 5. mai. Deres utfordringer er blant annet vanskeligheter med seminar i Zoom, ukomfortabelt hjemmekontor og mangel på bøker og, selvfølgelig, motivasjon. 

Jeg opplevde det som litt urettferdig da masterstudenter fikk mulighet til å utsette oppgaven med to til fire uker. Oddrun Samdal svarer i saken at dette ikke skjer med bacheloroppgaven fordi «det ikke er alle studiene som har bacheloroppgave, og at det er større lokale behov». Dette virker litt uklart, og har ingenting til å gjøre med å utsette av vurderingen av bacheloroppgaver, mener jeg. Det er jo en del studenter som skriver en praksisbasert oppgave og som muligens ikke har fått nok erfaringer til å skrive den. 

Jeg har også selv opplevd at informasjonssenteret ikke er nok informert og endte derfor opp uten ordbok under skoleeksamen i fjor, selv om jeg egentlig hadde krav på det. Derfor vil jeg helst anbefale alle om å ta direkte kontakt med studieveilederne sine som kan ha mer konkret info.

Til slutt: Det er bra at universitetet gjennomfører undersøkelser om psykisk helse under koronakrisen, men jeg vil også anbefale å innføre slike undersøkelser for bachelorstudenter om hvordan de takler presset under krisen. Dette for å finne den beste løsningen for dem og unngå slike problemer i fremtiden. 

• Enkle tips til hjemmeeksamen