Det er tydeligvis ingen kalkulator å finne hos partiet Høyre lenger

I et innlegg av Høyres Carl Christian Grue Solberg påstår han at SV sitt forslag om å øke studiestøtten til 2G koster 24 milliarder ekstra i året. Dette er et tall som ville gjort fake news-kongen Donald Trump stolt.

La oss se på hvordan Høyre har kommet frem til tallet 24 milliarder. Da har de sett at en økning fra dagens nivå på studiestøtten til 2G utgjør om lag 80.000 mer i året per student. Så ganger de det med antall studenter i Norge, cirka 300.000. Voilà, du får tallet 24 milliarder.

Kan det virkelig stemme? Koster virkelig forslaget 1/3 av Norges totale forsvarsbudsjett? Det høres da usannsynlig dyrt ut? Ja, og det er fordi Høyres tall ikke har rot i virkeligheten.

Det første vi kan si er at det er sant at det er rundt 300.000 studenter i Norge. Det som ikke er sant er at alle dem er fulltidsstudenter eller har grunnlag for fullt lån og stipend fra Lånekassen. I tillegg er over halvparten av studentene i Norge 25 år og hver fjerde student er over 30 år. Mange av dem er godt over Lånekassens grenser for inntekt eller formue eller har rett og slett ikke behov for å ta opp studielån. Likevel inngår alle disse i Høyere regnestykke. Dette er bare noen av de grove feilene i regnestykket man kunne skrevet langt om.

Heldigvis har vi et finansdepartement, som riktignok for øyeblikket er styrt av Høyre, som produserer solide tall. De har fått spørsmål om hva det vil koste årlig å øke studiestøtten fra dagens 123.519,- til 1,5G (149.787,-). Det har en helårseffekt på statsbudsjettet på 1,74 milliarder. Det er den faktiske kostnaden, i tillegg kommer det en tilleggskostnad for at staten må øke utlånet som senere blir tilbakebetalt og dermed ikke medfører en reel økt kostnad.

Dersom en økning på 30.000 i året per student som mottar studiestøtte er beregnet til 1,74 milliarder kan vi kjapt se at 2G blir et tall som er nærmere seks milliarder. Fremdeles langt fra de 24 milliarder Høyre påstår.

• Les også: Saueflokken mot konspirasjonsteoretikerne

Men så skal det sies at tallet seks milliarder heller ikke er helt riktig. Når studiestøtten økes arbeider studentene mindre ved siden av studiene og får tid til å studere mer, som igjen gjør at de kan gjøre det bedre på eksamen. Slik kan vi forstå funnene i analysen «Studentene tjener mindre – studerer de mer?» fra SSB. Der kan vi se hvordan økt studiestøtte antyder at studenter jobber mindre og presterer bedre på studiene. Det er som et lite mirakel. Men det medfører også noe økte kostnader, nettopp fordi flere står på eksamen og dermed får en høyere stipendandel.

Men det er bare en post på statsbudsjettet. «Alt henger sammen med alt» som Gro Harlem Brundtland sa. Dersom flere står på eksamen øker studieprogresjonen og det har noen store besparelser på andre budsjetter. La oss bare se på vårens nedstengninger som man regnet med at ville medføre et tap i høyskole- og universitetssektoren på 2,2 milliarder kroner. Dette tapet kom utelukkende av at et lite utvalg av studentene, på fem prosent, skulle få forsinket progresjon.

Det er helt greit at Høyre er uenig i at vi skal bruke mer penger på studentene, men jeg forventer en såpass redelighet i debatten at man ikke finner på absurde tall som ikke har rot i virkeligheten. Ja, det koster å satse på studentene. Men det mener vi i SV er riktig. Derfor vil vi ikke prioritere skattekutt, vi vil omfordele mer og satser mer på sterke fellesskap.

Studiestøtten må være av en størrelse som tar høyde for de faktiske kostnadene studentene har i studietiden. Det handler om mirakelet SSB-analysen avdekker, vår mulighet til sikre den samlede kompetansen samfunnet trenger og for å legge til rette for sosial mobilitet.

• Les også: Elsparkesyklene er ikke like bra for klima som du tror
• Eller fikk du med deg: Steile fronter på budsjettmøtet – dette går semesteravgiften din til