Du redder ikke verden med å dele et Instagram-innlegg

Jeg er en hipp og kul student som bruker Instagram flittig. Noe jeg har merket de siste årene er Instagram-aktivisme.

Hva er egentlig Instagram-aktivisme, eller sofaaktivisme som det også kalles? Det jeg legger i uttrykket er alle innleggene som blir delt om urettferdigheter i verden, ofte på Instagram. De trender ofte i et par uker, og da florerer Instagram med estetiske poster med litt tekst om diverse kampsaker. 

Noen av trendene har vært Black Lives Matter og FN sin klimarapport. Den aller nyeste som trender, mens jeg skriver dette innlegget, er om abortloven i Texas.

Hvorfor deler folk alle disse innleggene? Jeg klarer ikke å kvitte meg med følelsen av at det er for å vise at «Se på meg, jeg bryr meg om politikk og menneskelige kriser». Og hvorfor har jeg denne følelsen?

For hva gjør egentlig disse Instagram-aktivistene? Hva er målet?

Noen mulige forklaringer kan være at de ønsker å informere og spre budskapet. Jeg sliter derimot med å forstå dette, da innleggene ofte består av et par setninger med «Vi må tenke på kloden» og en graf som viser at CO2-utslippet går oppover.

Disse innleggene er ofte veldig estetiske, med lyse farger og illustrasjoner som gjør de Instastory-verdig. Det finnes alltid unntak, men jeg lurer på om innleggene hadde blitt delt hvis de hadde mer informasjon og ikke var like pene å se på.

Ved å ha estetiske bilder og lite tekst opplever jeg at aktivismen blir forenklet. Det blir nesten som å lese «Slutt med forsøpling, det er dumt», uten at jeg opplever å lese om konkrete tiltak, eller handlinger som kan utgjøre en forskjell. 

Jeg savner å se tiltak som blir gjort for å få ned CO2-utslippet. Tiltak som ikke bare støtter det estetiske på sosiale medier, men som utgjør en forskjell. 

For det er ikke nok å endre holdninger. Det kan være en god start, absolutt, hvis det blir etterfulgt av frivillig arbeid, innsamlingsaksjoner og bevisste tiltak. Men når etter-effektene av trender og hashtagger blir ingenting, har de egentlig noe for seg? Aktivisme uten handlinger blir nesten meningsløst. 

Som Ingeborg Senneset selv skrev, ironisk nok, i et innlegg på Instagram: «Å vise frem gode holdninger er sølv, å gjøre gode handlinger er gull». 

Jeg skal på ingen måte sitte her på min høye hest og kritisere engasjert ungdom. Når jeg sjekket Instagram her om dagen fant jeg ut at har delt innlegg fra Greta Thunberg og Amnesty. Jeg signerte kanskje et par underskriftskampanjer etter disse innleggene, men det stoppet også der.

Jeg vil ikke ha slutt på Instagram-aktivismen. Amnesty har garantert fått flere underskrifter og penger til aksjonene sine via denne typen aktivisme. Å endre holdninger er en god ting, men det er ikke den eneste aktivismen vi kan drive med. For deg og meg hjelper det dessverre ikke bare å dele et innlegg og «call it a day». 

Vi må ut i verden, spise mindre kjøtt og gå i tog. Så kan vi kanskje dele et bilde på Instagram om det senere.