Hei, Blå Liste! Klimakamp er både et individuelt og kollektivt ansvar

I flere land streiker elever og studenter, enkelte under paroler som «Hvorfor i f*** studerer vi for en fremtid vi ikke får». Vegard Smievoll fra Venstrealliansen sier at klimakamp er en generasjonskamp og at politikerne ødelegger mulighetene vi har til å leve på en klode med relativt stabilt klima. Når Blå Liste kritiserer skolestreiken tror jeg de ikke forstår årsakene bak hvorfor dette faktisk blir gjort.

De viser til FNs bærekraftighetsmål og ber oss se helheten. Jeg vil tørre å påstå at den er slik: Klimaforandringene gir mindre rent drikkevann,  og gjør det vanskelig å produsere nok mat. Mange mennesker vil derfor i større grad måtte forsøke å leve uten livsviktige ressurser. Med andre ord kan mange av problemene de belyser ivaretas nettopp gjennom å faktisk kreve handling for å motvirke klimaforandringene.

• Les: SP-UiB streiker på vegne av UiBs studenter. 

De sier selv at «vi kan og bør alle og enhver som enkeltindivider gjøre det vi kan for å sikre et bærekraftig samfunn, men vi må også kreve fra politikerne i byen vår og nasjonalt at de gir oss mulighetene til å velge det beste for klima og miljø». Det er, som de sier i innlegget sitt, viktig å se det store bildet. De viser også til «det store spørsmålet» om hvordan man oppnår en mer klima- og miljøvennlig by. De stiller seg kritisk til om streiken og protestaksjonene er den riktige veien å gå, og ser heller at man burde gjøre noe «mer aktivt» som å arrangere plastrydding.

Kanskje det er en årsak til hvorfor elevene og studentene denne gangen heller velger å gå i tog og streike, enn å tro at å plukke litt plast fortauskanten som de foreslår utgjør samme nytten. At så mange elever og studenter i store deler av verden velger å streike og gå i protesttog handler om å sende et signal. De føler seg ikke hørt, og de mulighetene som Blå Liste i innlegget sitt sier man må kreve er nettopp noe de forsøker å gjøre gjennom denne streiken, og dette skjer i flere land. Med andre ord kan dette være et resultat av at ungdommene ikke føler den slags form for aktivisme har ført fram til de resultatene som er ønskelig. Delta heller aktivt kampen for en fremtid vi faktisk kan leve i, enn å sitte kritiserende på utsiden mens dere venter på grønnere tider.

Det handler ikke utelukkende om enkeltindivider og hvordan disse kan utgjøre en forskjell. Det handler også om hva vi kollektivt kan gjøre for å bli hørt, og oppnå en vesentlig endring i riktig retning. Som nevnt er dette en bevegelse som skjer i flere land i verden. Det er en identitet og et ønske som vekkes blant unge, og dette ønsket er å ha en fremtid. Veien er lang, og kampen må vi ta sammen.

• Les: Ni av ti jusstudenter ved UiB vil ha mer praksis.
• Les: Tusenvis deltok på markeringen av kvinnedagen.