Apropos
Herre over egen tid – uheldigvis
Det blir rett og slett for mye ansvar for egen læring som student.
Studenttilværelsen.
Frihet, ansvar og nye eventyr. Et fruktfat av muligheter, sjanser og opplevelser, dersom vi skal gå litt metaforisk til verks.
Denne nyoppdagede friheten er del av en kjip pakkedeal. For med den følger nemlig ansvaret for egen hverdag og at tidskabalen skal gå opp. Dette salige fruktfatet krever sitt av en skarve student.
For min del går det ikke kjempebra.
I fjor lovte jeg meg selv at jeg skulle bli flinkere til å si «nei». Det skulle bli færre golden hours.
For andre refererer golden hour til timen rett etter soloppgang og rett før solnedgang. En periode med perfekte lysforhold for bilder til Instagram-innlegg, for eksempel.
I min studenttilværelse, derimot, er golden hour den mest produktive timen i løpet av arbeidsdagen min.
Den inntreffer rett etter at panikken har skylt innover meg, og rett før den dårlige samvittigheten over at det blir nok en natt med for få timer på puten tar overhånd.
Panikken kommer av at jeg nok en gang innser at jeg gjennom dagen har prioritert å bruke tid på feil gjøremål, og at det som viste seg å være litt mer prekært, fremdeles er ugjort.
Jeg behøver vel ikke presisere at mine golden hours inntreffer et godt stykke etter midnatt – lenge etter at de flinke Instagram-jentene har lagt seg.
Det er klart det er litt uheldig.
I skrivende stund er klokken 01:39.
Samtlige med litt fornuft og selvdisiplin sover antakeligvis søtt.
Men jeg har altså forpliktet meg til å skrive en under middels middelmådig tekst til Studvests aproposkalender. Det kom jeg på først etter at jeg hadde brukt hele dagen på å bade i basseng og løpe bakkeintervaller med folk jeg liker å bade og løpe bakkeintervaller med.
Så da satt jeg her igjen, da.
Det skulle bli færre golden hours i år. Jeg skulle bli herre over egen tid, på den fornuftige måten.
Heldigvis gryr det en ny morgen etter selv den mørkeste gyldne natt.
Det er snart 2024. Nye muligheter. Nye fruktfat å motstå.
Men i første omgang tenker jeg det er godt det snart er jul, så jeg kan få litt flere timer på puten.
Natta!