Hvordan vil regjeringen håndtere økt inflasjon med tanke på studentene?

Dette er en leder. Lederartikkelen gir uttryk for Studvest sin holding som en partipolitisk uavhengig avis for og av studenter tilknyttet de høyere utdanningsinstitusjonene i Bergen.

Det tok de økonomiske visemenn og finansielle spåkvinner lenger tid å innse at vi to år etter pandemiens utbrudd ser inn i et år med dundrende inflasjon.

Strømprisenes himmelflukt har fått enhver nordmann til å forholde seg til inflasjonen som foregår akkurat her og nå. Og det med studentene i sentrum. 

Husleie.no sin ferskeste husleieindeks viser at leieprisene for fjerde kvartal i 2021 økte med 4,3 prosent sammenlignet med det samme kvartalet i 2020. Den største stigningen var i de større byene, hvor studentene utgjør en god del av innbyggerne. Utleiemegleren opplever også økt etterspørsel, og de er ikke avvisende til at utviklingen vil fortsette videre i 2022. 

Matvaregigantene merker også inflasjonen. Her fortelles det om markante stigninger på innkjøp av matvarer, økning i pris på blant annet kunstgjødsel, energi, råvarer og transport. Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse fortalte til NRK at han fort tror det kan bli fem til ti prosent stigning for alle matvarer i år. Det vil merkes. Men situasjonen er ikke ny. Allerede denne høsten kunne Orkla fortelle om ti ganger så dyr transport fra Kina, og om sukker og vegetabilsk olje som har steget med henholdsvis 40 og 60 prosent.

Selv om matvaregigantene sier at økte innkjøpspriser ikke nødvendigvis gir utslag i butikkprisene, og at de vil gjøre alt de kan for å holde prisene nede, må vi nok stadig forberede oss på at vanlige dagligvarer som syltetøy og pasta blir dyrere. Det gjelder utenlandske varer, men i like så stor grad de norske, som er produsert av en landbrukssektor presset helt i kne. 

Og alt imens diverse krisepakker har forsøkt å begrense pandemiens skadevirkninger, har verden kun blitt et mer ulikt sted. Markant mer ulikt. Oxfam International, som nylig lanserte sin rapport Inequality Kills, kan fortelle at verdens ti rikeste personer har fordoblet formuen fra 700 milliarder dollar i mars 2020, og til 1500 milliarder dollar i november 2021. Ingen nordmenn befinner seg på denne listen. Til gjengjeld har de i samfunnet med oppsparte midler og fast bolig kunne nyte godt av attraktive lån, økte boligpriser og rekordhøye aksjeindekser. I dette spillet befinner de færreste norske studenter seg, som med studiestøtten i hånden må finne seg i å være under EU’s fattigdomsgrense i Norge. 

Med utsikt mot en markant økning i levekostnader hos den studerende befolkningsgruppen, som ikke har fått økt formue under koronakrisen, blir det spennende å se hvordan regjeringen har tenkt å håndtere dette. I flere år har studentorganisasjoner, studentparlamenter og velferdsting over hele landet kjempet for høyere studiestøtte. 2022 kan bli året, hvor studentenes krav kan bli hørt. Det er jo tross alt vanlige folks tur.