Innlegg: Nytt semester, nye sparsommeligheter.

Studentøkonomien er som vi alle vet; tidvis umåtelig trang. Paradoksalt nok sløser mange studenter bort store deler av stipendet på tilsynelatende unødvendige ting. Akutt tilgang på penger og unødvendig forbruk er forholdsvis store kilder til sløsing, og vi vil derfor gi deg noen lure tips på veien til en litt romsligere studentøkonomi.

Sparing

Det er ikke alltid så lett å finne motivasjon til sparing, men det er alltid lurt å ha en buffer på sparekontoen i tilfellet noe uforutsett skulle inntreffe. Dessuten er det aldri for tidlig å spare til egen bolig. Den enkleste måten å forsikre seg om at det blir spart noen kroner jevnt og trutt er å opprette en fast spareavtale i banken. Da kan du f.eks sette av noen hundrelapper hver måned samme dag som du får stipendet. Det finnes mange alternativer for hvor du kan plassere sparepengene, men for mange vil det være gunstig å spare i BSU (trykk her for å komme til vårt tidligere leserinnlegg om BSU og sparing). Det kan også anbefales å ta kontakt med banken for å få tips til hvilken spareprofil som passer best til dine mål. Hvis du tenker at det er vanskelig å finne disse hundrelappene, så kan kanskje et lite regneeksempel illustrere hvor lite som skal til:

Det kan også være lurt å benytte storstipendet til å gjennomføre kjøp av eventuelle nødvendigheter som busskort, treningsabonnement, og den høyst nødvendige og lønnsomme kaffekoppen på Circle K/Sammen. Da kan ikke disse pengene sløses bort senere!

• LES OGSÅ: Disse tre appene kan hjelpe deg med å pare

Forbruk

Ved ukentlig innkjøp vil et godt tips være å benytte rabattapper. Både studentkalender-appen, Æ og Mattilbud etc. er gode å ha. Men husk, ikke bare kjøp fordi det er billig. Dersom du bor i et kollektiv kan det være smart å dele abonnementer som Netflix, HBO, TV2 Sumo osv. med samboere. Det er også penger å spare når det kommer til strøm. Ved å bytte abonnement blant ulike strømleverandører kan man få en rimeligere pris. Men det er veldig viktig å følge med, selskapene tilbyr ofte typisk 3 måneders avtaler. Disse avtalene har typisk lavere pris i begynnelsen og ved utløp av perioden blir du automatisk byttet over til dyrere abonnement.

Nye skolebøker er en annen utgiftspost de fleste studenter må belage seg på. Dette kan ofte føre til store innskrenkelser resten av semesteret på grunn av beløpet man må betale, men om man klarer å kjøpe brukt kan man forvente å halvere prisen. Om man likevel vil kjøpe nytt, så kan det være billigere å bestille bøker på nett enn kjøpe de på Akademika. Å låne fra biblioteket kan også være en mulighet.

Når det kommer til forsikring er det enkelte forsikringer du bør ha. Det vil være smart å sjekke om du fortsatt er dekket av dine foreldres forsikringer. Dersom dette ikke er tilfellet er det en god start å se etter ulike studentpakker/organisasjoner som tilbyr billige forsikringer for studenter. Bytter man til billige forsikringer kan det være mye å spare.

Dersom du sliter med å få endene til å møtes kan det være smart å skaffe seg en deltidsjobb. Flere arbeidsgivere søker deltidsansatte/helgeansatte, slik at man på denne måten kan kombinere studier med en litt romsligere økonomi. Sannheten er at stipendet fra lånekassen er under SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter, så om man skal ha et håp om å gå i pluss hver måned er man avhengig av ekstra inntekt.

Ikke sikt for høyt

Sist men ikke minst, ikke sikt for høyt. Sikter man for høyt er det lett å bli både skuffet og demotivert. Små grep kan gi store utslag på lommeboka, og velger man seg ut noen av forslagene over kan man komme langt. Lykke til med sparingen!

• LES: Forsinkelse i millionprosjekt for psykisk helse
• LES: Etterlyser mer penger til kunstnere i utdanning