Annonse
Kvarteret bør se til Trondheim
STUDVEST MENER: Studentene i Trondheim ser ut til å digge studenthuset sitt. Samme potensial finnes i Bergen.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Et studenthus skal være en sosial arena for alle studenter. Det skal være et sted hvor studenter fra ulike studier og utdanningsinstitusjoner kan møtes. Det skal være et sted hvor en kan slå av en prat over en pils eller to. Det skal være et sted hvor en kan være med på ulike arrangementer og konserter. Det skal være det selvskrevne tilholdsstedet for alle byens studenter.
I Trondheim kan det se ut som de har klart å bygge opp en kultur for noe slikt. Studentersamfundet er møtestedet for alle, det er nærmest forventet at du er medlem der om du er student i byen. Kommunikasjonsansvarlig for Samfundet, Karoline Bernklev, sier til Studvest at hun tror Samfundet er en viktigere del av Trondheim enn hva Kvarteret er i Bergen.
Det kan virke som hun har rett, spesielt når man ser på budsjettallene. Samtidig som det kommer fram i artikkelen at Samfundet i Trondheim har gått med overskudd år etter år, mens Kvarteret på den andre siden har slitt med økonomien.
Hvorfor det er slik er vanskelig å fastslå, men det er mulig å spekulere i hvorfor Studentersamfundet gjør det bedre økonomisk enn Kvarteret.
Annonse
Det første Kvarteret bør vurdere er organisasjonsstrukturen sin. Der Samfundet for eksempel selv arrangerer konserter, lar Kvarteret heller andre studentorganisasjoner stå for arrangementene på huset. Da tjener ikke Kvarteret penger på billettinntekter, og kan heller ikke direkte påvirke hvilke artister som spiller på huset sitt. I Trondheim har virkelig store artister spilt for et stappfullt studenthus, mens Kvarteret sjeldent klarer å fylle opp konsertscenene sine.
En annen viktig faktor kan være merkevare og rykte. Tallene tilsier at Samfundet er svært populært blant studentene i Trondheim, mens Kvarteret kanskje ikke kan skryte på seg det samme blant studentene i Bergen. Her er det greit å merke seg at studentmassen i de to byene er relativt like av størrelse.
Kvarteret-leder Hustvedt argumenterer med at Kvarteret konkurrerer med flere kulturaktører i Bergen enn det Samfundet gjør i Trondheim. Det er et berettiget argument, men konkurranse bør ikke legge en demper på Kvarterets ambisjoner. Samfundet arrangerer UKA, og det er nettopp derfor de går med overskudd. Klarer Trondheims studenter å arrangere Norges største kulturfestival, bør ikke Bergen være noe dårligere.
Bergen er en kulturby. Vi har Bergen Filharmoniske Orkester, museer, landets første norske teater, flere konsertscener og en rekke gallerier. For noen studenter er kulturen det de reiser til Bergen for. Likevel er det viktig for studentene å ha noe som er sitt, noe eget som kan stå som en pilar for hva studentkulturen er.
Denne rollen må ikke Kvarteret undervurdere. For hvem ellers er det som kan fungere som et samlingspunkt for alle Bergens studenter, dersom det ikke er Kvarteret?
Å være kulturarena nummer én for de over 30 000 studentene i Bergen er ikke gjort i en håndvending, men er noe Kvarteret burde strebe mot. Og Kvarteret prøver, og de har gjort grep. Blant annet har de gått til innkjøp av 500 hodetelefoner til silent disco. Det er jo en start. Men å se mot Trondheim for mer inspirasjon er heller ikke en dum idé.
