Misbruker Resett ordenes makt?

Ifølge Klassekampen finner ny forskning at Resett «driver aktuell rapportering av saker av allmenn interesse». Forskningen «finner ingen presseetiske overtramp». På bakgrunn av denne forskningen er muligens Helge Lurås ett skritt nærmere medlemskap i Norsk Redaktørforening. Idehistoriker Dag Herbjørnsrud påpeker at et slikt medlemskap potensielt setter ny presedens rundt spørsmål om hva som definerer en avis eller en redaktør. Et annet spørsmål er hvorvidt anerkjennelsen av Lurås er med på å forhandle grensene til Vær-varsom plakatens siste setning:

 «ORD OG BILDER ER MEKTIGE VÅPEN. MISBRUK DEM IKKE»

I mitt eget arbeid med en masteroppgave i religionsvitenskap har jeg blant annet sett på hvordan islam fremstilles på Resett i tidsperioden 2017-2019.  I analysen kommer det frem at et stort antall av artiklene om islam har en kritisk vinkling. Terrorisme, vold og islams (antatte) inkompatibilitet med «europeiske verdier» er sentrale tema i Resett. Islam blir gjerne fremstilt som et levende vesen, som på hypnotiserende vis påvirker sine muslimske tilhengere. Muslimer fremstår som voldelige, bakstreverske og patriarkalske. Ofte blir muslimer sett på som et problem (som må fikses) i innvandringssammenheng. For å gi ett inntrykk av tonen i diskusjonen, legger jeg ved noen eksempler fra tidsperioden av undersøkelsen under. (Merk at kildematerialet for masteroppgaven ikke er av alle artiklene om islam på Resett i den gjeldende tidsperioden – utvalget utgjør kun en brøkdel av de mange artiklene om islam på nettstedet).

1. «Som vi skal se, gir det ingen mening etisk sett for en muslim som har fanget en jente med den hensikt å myrde henne – at han ikke voldtar henne før hodekapping. Voldtekt av slaver er som å puste i islam, det er forventet» (Rudshaug, 28.12.18)
2. «For i islamsk kultur er det fremdeles slik at mannen er mer verdt enn kvinnen. Og at kvinnens kvaliteter som kvinne må skjules for alle andre enn mannen som eier henne (hijab, burka, nikab). Det sier noe om kraften i kvinnens seksualitet, og at Islam derfor satser på total dominans for å holde kvinnen nede» (Wilhelmsen, 11.01.18)
3. Islam har en helt annen basis [enn kristendommen] og er i like stor grad en ideologi som kampreligion. Siden denne religionen/ideologien har så vidt uttalte og signifikante motsetningsforhold til demokratiet, vil en større andel av muslimer gi grobunn for polarisering og segregering i parallellsamfunn (Vega, 26.08.18)
4. I tillegg fører spesielt muslimer og islam med seg skikker og kulturer som klart er i motsetning til europeisk demokrati, frihet, ytringsfrihet, likestilling, menneskerettigheter og alminnelig vestlig folkeskikk (eks. menn og kvinner håndhilser) (Tuvnes, 24.08.18)
5. Man går et lite skritt frem, og fem tilbake, når man lar islam, som er hovedbyggestein i terroristenes voldsideologi, vokse i Norge (Zähler, 21.01.19)

Flere forskningsrapporter stadfester at negative representasjoner av islam i media påvirker muslimer – samt rammene som ligger til grunn når vi tenker om islam. Sammenhengen mellom «islam» og «terror» er angivelig blitt så naturalisert at muslimer blir mistenkeliggjort i lys av uoppklarte voldshendelser. Helge Lurås var for eksempel selv ute i kjølvannet av 22/7 og proklamerte at det sannsynligvis var muslimer som stod bak angrepet. Sosialantropolog Sindre Bangstad peker også på at anti-islamsk retorikk kan skape grobunn for mer ondsinnede og ekstreme ideologier. Nylig konkluderte høyesterett med at hatefulle ytringer kunne kompromittere ytringsfriheten til de rammede: 

Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport fra 2018, «Hatefulle ytringer i offentlig debatt på nett», viser at omfanget er stort av ytringer med hatefullt innhold, spesielt i kommentarfeltene på Facebook. Dette er åpenbart belastende for dem som rammes, og mange vil av frykt for slike reaksjoner holde seg unna offentlig debatt. Deres ytringsfrihet, kan man si, blir da i realiteten innskrenket.

• Les også: Eksperten svarer – slik sparer du penger som student

Ord har med andre ord en sterk kraft, og kan på flere måter endre den materielle virkeligheten. En kan så klart problematisere dette utsagnet vis-à-vis ytringsfriheten – men appell til ytringsfriheten hjelper ikke om du fra før hindrer andres rett til å tale. Det betyr ikke at pressen ikke skal funksjonere som et kritisk organ. Vær-varsom plakatens påminnelse om at «ord og bilder er mektige» viser til akkurat pressens kritiske plikt i å sette fingeren på urettferdigheter i samfunnet, makt og ideologi. Et annet spørsmål er når «ord» blir «misbrukt».

Om dekningen av islam i Resett konstituerer et slikt «misbruk» er ikke en vurdering jeg har kompetanse til å svare på. Dersom Helge Lurås og Resett blir akseptert inn i Norsk Redaktørforening er likevel det implisitte svaret på dette spørsmålet «nei». Redaktørforeningen vil også gi en legitimitet til innholdet av nyhetsstoffet. Ikke minst åpner et medlemskap i Redaktørforeningen også opp mulighetene for presse- og statsstøtte.

• Les også: Kroppspositivisme er ikke en hyllest til diabetes, mener Studvest-journalist Kaia Hauge Nustad