Når semesteravgiften sponser vennegjengen

Tekst av: Sondre Riisøen, Øyvind Hatland, Stian Skarheim Magelssen og Håkon Mikalsen.

På helgens møte i Velferdstinget kom det fram at flere organisasjoner i studentbergen praktiserer såkalte «sosiale opptak». Sosiale opptak er når organisasjonens formål og opptaksformat ikke samsvarer. Vi mener at opptak skal være gjort på bakgrunn av kjerneaktiviteten til organisasjonen, ikke hvor fet du er på fest.

Velferdstinget betaler hvert år ut rundt 5 millioner kroner i støtte til ulike studentorganisasjoner i Bergen. Formålet er klart: Man skal lage best mulig studentvelferd gjennom mangfold, samhold og inkludering. På mange måter skal disse midlene gå til å hjelpe de studentene som hvert år føler seg ensom eller utenfor, og gi flest mulig en best mulig studietid.

Når vi som har hatt ansvaret for å fordele disse pengene hører historier om helt nye studenter i Bergen som føler de må selge seg selv som gode festdeltakere for å få lov til å passe inn, blir vi direkte fortvilet. Gjennom sosiale opptak vil de som blir tatt opp kanskje få det fett sammen og bli en sammensveiset gjeng. Problemet er de som faller fra med et slikt opptak. For det er kanskje de som ikke kommer gjennom og føler seg ekskludert som har størst behov for et sosialt og inkluderende miljø. Og et slikt miljø skapes ikke av denne opptakskulturen. At dette skjer med finansiering fra fellesskapet, gjør at man må ta grep. For oss er det helt uakseptabelt at denne støtten skal gå direkte eller indirekte til organisasjoner som driver med ekskludering og opptak på usaklig grunnlag.

Om ikke lenge er det budsjettmøte, hvor penger igjen skal fordeles mellom Bergens mange studentorganisasjoner. Fellesskapets midler skal gå utelukkende til grupper som støtter mangfold og inkludering. Dette betyr at enkelte organisasjoner trenger å ta et oppgjør med egen opptakskultur. Derfor ønsker vi at Velferdstinget sammen med søkerorganisasjoner nå må legge grunnlaget for dette ved å sette kriterier for søkerorganisasjonene. På den måten kan vi sikre at fellesskapets penger skal gå til inkludering og ikke ekskludering.