Apropos
Nei til tilfeldig krysspollinering!
En fortelling om mitt forhold til klementinen.
Jeg har vane for å spise klementin til alle døgnets tider.
Hvorvidt dette skyldes at frukten passer godt i jakkelommen, at den har en perfekt balanse mellom sukker og syre, eller at den er enormt godt markedsført, er vanskelig å si.
Uansett har jeg fått et lidenskapelig forhold til den lille oransje frukten.
Følgelig har jeg blitt ekspert når det gjelder å plukke de beste klementinene fra disken.
Den skal være hard, men ikke for hard, liten, men ikke for liten.
Hvis en frukt i min pose ikke er perfekt, skyldes det tilfeldigheter som ikke kan sees med det blotte øye.
Det verste av det verste er stein i frukten.
Klementinen skal nemlig være steinfri, men noen er fulle av stein!
Her om dagen fant jeg ni stein i én frukt!
FORKASTELIG!
Ifølge frukt.no, skyldes motbydeligheten at klementintreeet har stått for nære et sitrontre eller noe lignende djevelskap.
Det er snart 2024, det må da være mulig å spise en riktig god genmodifisert frukt uten å måtte pelle stein ut av munnen.
Her må politikerne på banen, ta på de strenge brillene og stille krav til de ansvarlige.
Jeg har formulert noen forslag:
Lage en form for mur som tydelig skiller plantasjene fra hverandre. Kanskje en semipermeabel membran, altså en membran som kun slipper inn en type pollen, men stenger ute andre. Ja, jeg spurte en biolog om råd.
økonomiske sanksjoner eller boikott av eksportlandene som ikke leverer kvalitets-klementiner.
tortur av bønder.
Hværsaagod. Make klementin great again.
Bare å ta kontakt for videre drøftning, Jonas.
Så, måtte dere alle ha en steinfri høytid, og god jul!