Spare i aksjer? Her er fem råd til deg

Med rekordlave renter i banken er det mange som søker en høyere avkastning. Flere nordmenn går derfor over til aksjemarkedet for å få høyere avkastning på sine sparepenger. Men å handle aksjer kan også medføre høy risiko. Derfor ønsker vi å forklare det mest grunnleggende man bør vite før man setter i gang med å handle aksjer. For ordens skyld er dette innlegget ikke en oppfordring til å kjøpe aksjer.

Hva er en aksje?
En aksje er enkelt forklart en eierandel i et aksjeselskap.

Hva styrer prisen på en aksje?

Flere faktorer påvirker kursen på en aksje, men i korthet så kjøpes og selges aksjer på et marked, en børs. Finnes det flere selgere enn kjøpere så faller kursen og omvendt om flere ønsker å kjøpe enn selge, så stiger prisen på aksjen. Det som påvirker prisen er hvordan selskapet har prestert tidligere og hvordan investorer tror at selskapet kommer til å prestere i fremtiden.

Risiko og avkastning

Siden 1984 har Oslo Børs levert en gjennomsnittlig årlig avkastning på 11,5 prosent. Dette kan sammenlignes med en vanlig sparekonto som med dagens lave innskuddsrenter ligger nærmere null prosent. Forskjellen mellom avkastningen på aksjer og innskuddsrenten ligger i risikoen. På en sparekonto risikerer du ikke å tape pengene, mens i aksjer så kan du i verste fall miste hele det investerte beløpet. Derfor skal man aldri investere mer enn hva man føler seg trygg på og har råd å tape.

Hvor og hvordan handler man aksjer?
For å handle aksjer må man finne en plattform å gjøre dette, samt betale en kurtasje. Kurtasje er prisen du betaler til plattformen for å kjøpe eller selge aksjer. Noen plattformer, som Nordnet og DNB, tilbyr studenter og unge, under gitte betingelser kurtasje så lavt som én krone.

Hva må man tenke på før man kjøper aksjer?
Vi har sammenstilt fem vurderinger en bør gjøre før en handler aksjer.

1. Forstå hva man kjøper:
   Det er viktig å gjøre sin egen analyse. Hva driver selskapet med og hvordan tjener de penger? Har de noen konkurrenter og hvordan går industrien? Et eksempel kan være klesbutikken H&M. De selger klær som også er den største inntektskilden. Risikoen er blant annet konkurrenter som også selger klær, kjøpekraften hos kundene og prisen på råvarene (typisk bomull) som brukes i klærne.
   
   
2. Holde seg informert:
   En bør prøve å holde seg oppdatert på hvordan det går i markedet og selskapet. Les nyhetene. Har det skjedd noe i markedet som forklarer oppgangen eller nedgangen på aksjen? Kan man besvare det spørsmålet så blir det lettere å holde seg rolig, også de dagene når aksjens verdi går ned.
   
   
3. Langsiktig investering:
   Som skrevet i punktet Risiko og avkastning, så har det historisk sett vært lønnsomt å kjøpe aksjer, men historisk avkastning er ikke noen garanti for fremtidig avkastning. På kort tid kan det også være store bevegelser både opp og ned på børsen. Man bør derfor ikke spare penger som man enten ikke har råd å miste eller har behov for på kort sikt. Hva som er en god tidshorisont, er veldig individuelt, men tre til fem år kan være et godt utgangspunkt.
   

4. Løpende investering:
   Buy Low, Sell High eller timing the market er kanskje noe mange har hørt tidligere. Det er veldig vanskelig å time markedet. Men ved å investere mindre beløp kontinuerlig så får man kjøpt aksjen til forskjellige kurser og får en snittkurs.
   
   
5. Sprer risikoen:
   «Legg ikke alle egg i samme kurv». Legger man alle pengene i kun et selskap så blir man veldig eksponert til risikoen i dette selskapet. Skal man kjøpe aksjer bør man prøve å finne cirka 10-15 selskaper i 4-5 forskjellige bransjer. Da sprer man risikoen både på selskaps- og bransjenivå. Hvis man syns at det er vanskelig å finne 10-15 forskjellige selskaper, og man ikke har tid til å følge med på markedet, kan det være bedre å spare i fond. Et fond består av flere forskjellige aksjer og gir derfor automatisk risikospredning. Ved å spare i fond er det noen andre som kjøper og selger aksjer for deg.

Hvor mye bør man investere?
Som hovedregel skal man ikke kjøpe flere aksjer enn man har råd til å tape. Går selskapet du har investert i konkurs, risikerer du å miste å hele det investerte beløpet. Vil man være sikker på at man ikke taper penger, er BSU et alternativ til den å spare på innskuddskonto. Her får man litt høyere rente enn på sparekonto og opptil 5000 kroner i årlig skattetrekk.

LES OGSÅ:

• Leid marerittboligen? Dette kan redde deg
• Nå kan din studentorganisasjon få ekstra penger
• Mening: Vi skyldte studentene et bedre semester enn dette