Studenter kan jobbe, men til hvilken pris?

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterenes egne meninger.

Den 25. oktober skriver Erik Reidarsen i Studvest om studenters mulighet til å jobbe ved siden av studiene. Reidarsen maler her et bilde av hva studentbevegelsen krever, og om hva forskningen sier, som er feil.

Norsk studentorganisasjons (NSO) krav om en studiestøtte tilsvarende 1,5 G gjenreiser ikke heltidsstudenten fra de døde, men øker heller mulighetsrommet for studenter til å kunne prioritere lesesalen over kassen på dagligvarebutikken. Tilknytningen til G (grunnbeløpet i folketrygden) gjør at vi er med på den samme velferdsutviklingen og forutsigbarheten som gruppene Reidarsen mener vi skal ta penger fra.

Samtidig som det stilles spørsmål ved studenters innrapportering av tidsbruk i egenstudier, anerkjenner Reidarsen at mange studenter faktisk må bruke denne tiden. Hvorfor skal da studiekvaliteten og den faglige kvaliteten for disse studentene gå ned fordi man ikke tør å prioritere?

Ja, vi er i en tid der vi må prioritere, men da er vel kunnskap og kompetanse noe som bør stå høyt på den listen. De store spørsmålene som klimakrise, sosial ulikhet og demokratiets fremtid, besvares mest sannsynlig best med morgendagens løsninger. Disse er det fremtidens sykepleiere, ingeniører og lærere som kan svaret på, så hvorfor frarøve dem mulighetene til dette.

Vi er et kompetansesamfunn som sårt trenger videreutvikling, og muligheten for frafall er reell. Statistisk sentralbyrå (SSB) regnet ut i 2020 at det vil koste 2,2 milliarder kroner dersom fem prosent av studentmassen blir forsinket med seks måneder. Vi taper altså allerede penger på frafall, og en studiestøtte som legger opp til å gå 6407 kr i minus hver måned (NSO), minsker ikke sjansene for at dette skjer.

Lik mulighet til utdanning er et grunnleggende prinsipp i norsk høyere utdanning, og faren for at vi beveger oss mot et samfunn der dette ikke lenger er reelt, skremmer oss. Studenter blir mer avhengige av å jobbe og av støtte hjemmefra. Når ikke alle har mulighetene til dette, og studietiden blir mer avhengig av størrelsen på familiens lommebok enn sikkerhetsnettet som velferdsstaten skal være, går vi i feil retning.

Det er på tide å snu.

Innlegget ble først publisert i Bergens Tidende.

Vil du få din mening på trykk i Studvest?

• Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
• Typiske innlegg er rundt 500 ord.
• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
• Legg ved et portrettbilde av deg selv.