Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen er overmodent for endring

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Studentdemokratiet ved Universitetet i Bergen (UiB) består i hovedsak av tre ledd: fagutvalg, studentutvalg og Studentparlamentet. Fagutvalgene er knyttet til studieprogram og institutt, imens studentutvalgene arbeider på tvers av institutt for å representere studentene på fakultetsnivå.

Øverst i hierarkiet finner vi Studentparlamentet, som på mange måter er UiB-studentenes storting.

Her blir større og mindre saker som rammer på tvers av hele campus, diskutert og vedtatt. Representantene velges under Studentvalget på våren, og på papiret er Studentparlamentets vedtak det høyeste uttrykk for UiB-studentenes mening.

Kort forklart er studentene i parlamentet valgt inn av oss, for oss. 

Å påpeke at Studentparlamentet lider av et demokratisk problem, er imidlertid å slå inn åpne dører. Med kun 13,5 prosent oppslutning, er vi langt unna en tilstrekkelig demokratisk forsamling. Lav oppslutning rundt valg av studenttillitsvalgte er en gjenganger på campus, og min kritikk knytter seg ikke til dette. 

Saken er nemlig den at uavhengig om valgoppslutningen øker, foreligger det en gjennomgående skjevfordeling av representanter i både inneværende og foregående parlament.

Av de 31 studentene som sitter i dagens forsamling, er kun 7 av dem valgt direkte fra fakultetene.

Av de resterende 24, er 14 fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet, 6 fra Det humanistiske fakultet, 4 fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og 1 fra Det psykologiske fakultet.

Ingen av disse 24 er studenter ved Det juridiske fakultet, Det medisinske fakultet eller Fakultet for kunst, musikk og design.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet er riktignok det største av alle syv, men langt fra stort nok til å rettferdiggjøre skjevdelingen som foreligger. Fakultetet utgjør 22 prosent av UiBs 20.118 studenter. I Studentparlamentet, derimot, står de for nærmere 50 prosent av representantene. Det er åpenbart problematisk.

For det første taper man perspektiver og legitimitet. Parlamentet skal utforme vedtak som gjelder alle studentene, og da må det forventes at representantene speiler sin egen valgkrets. Når de ikke gjør det, blir opplevelsen den at en knippe studenter, fra et knippe fakultet, foreslår og vedtar saker som mange studenter ikke kjenner seg igjen og som mangler tydelig demokratisk forankring. Borten Moe-saken, Akademika-saken og diskusjonen rundt Equinor-avtalen er alle eksempler på dette. 

På et prinsipielt nivå er problematikken likevel den at når Studentparlamentet inntar et standpunkt, blir det av både universitetsledelsen og omverdenen oppfattet som et uttrykk for alle UiB-studentenes mening, med de ringvirkninger dette har. Da er det dypt problematisk at ett fakultet utgjør 50 prosent av sammensetningen.

Å påpeke at Studentparlamentet har et representasjonsproblem, er hverken nytt eller kontroversielt. Problematikken har vært for dagen tidligere, senest i forbindelse med diskusjonen rundt Equinor-avtalen for et år siden. Likevel har det ikke blitt gjennomført konkrete endringer av parlamentets sammensetning.

Nå er tiden overmoden for endring.

At den generelle valgoppslutningen er lav, er noe vi alle har ansvar for. Å sørge for at vårt øverste demokratiske organ faktisk er representativt, tilfaller derimot Studentparlamentet alene.

Vil du få din mening på trykk i Studvest?

• Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
• Typiske innlegg er rundt 500 ord.
• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, fremstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
• Legg ved et portrettbilde av deg selv.