Teknologien er her – alle må forholde seg til den

Siden november har vi ved UiB mottatt mange forespørsler fra media angående studenters bruk av ChatGPT i forbindelse med innleveringer og eksamener. Dette verktøyet som er basert på kunstig intelligens og maskinlæring, har skapt mye debatt.

Bekymringer rundt juks og plagiering har dominert innleggene og det er viktig å starte et arbeid med etiske og juridiske retningslinjer for bruken av slike verktøy. 

De fleste vil være enige i at å mate en innleveringsoppgave til ChatGPT for så å kopiere og lime inn svaret fra ChatGPT som innlevering, vil kunne defineres som juks. Men det er ikke nødvendigvis slik det gjøres. ChatGPT er i stand til å kommunisere på en mer avansert måte. 

Man kan bestille en tekst, for så å kommentere, be om et nytt forslag, og deretter utbedre tekstforslaget ved å gi innspill og be om argumenter for det ene eller mot det andre. Når man begynner å bli fornøyd med forslaget, kan man redigere det selv før man leverer sluttproduktet. 

Om en slik interaksjon bør defineres som juks eller ikke, vil kunne være avhengig av oppgaven, av den som laget oppgaven, og av selve fagområdet.

Hva med muligheten til å bruke ChatGPT som et læringsverktøy? Den er for eksempel god til å stille spørsmål. På denne måten kan studenter trene seg i et gitt pensum. Man kan også be den om å komme med oppsiktsvekkende fakta eller oppsummering om et tema.

I og med at svarene baserer seg på statistikk over data som verktøyet har trent på, kan de gi nye innsikter, initiere nye spørsmål og refleksjoner hos brukeren. Slik åpner det seg muligheter til å kunne bruke ChatGPT og lignende verktøy som hjelp til læring. 

Men verktøyet har også klare begrensninger og til dels store feilmarginer. ChatGPT kan for eksempel gi feil svar på en meget overbevisende måte. I tillegg er det foreløpig stor forskjell mellom fagområdene når det gjelder kvaliteten på svarene. 

Når man skal arbeide med rammer og retningslinjer for bruk av slike verktøy, er det viktig å ha kunnskap om hvordan de fungerer.  Parallelt med diskusjoner om tiltak og eventuelle sanksjoner mot bruk, trenger alle som underviser og sensurerer å gjøre seg kjent med verktøyene, prøve dem ut i sine fagområder og vurdere mulighetene og utfordringene innen læring og eksamen. 

For å kunne benytte seg av teknologien på en hensiktsmessig måte, må brukeren være klar over styrkene og svakhetene, feilkildene og ikke minst datagrunnlaget. Er verktøyet blitt trent på representativ data eller er det trent til å fremme en bestemt ideologi på en subtil måte? Hvordan man skal stille spørsmål og interagere med slike verktøy er en ferdighet som kommer til å bli viktig fremover. Det blir viktig å kunne detektere feilkilder, partiskhet og eventuell propaganda. 

Utfordringene og mulighetene er mange og store. Teknologien er her og alle må forholde seg til den uansett om man er bekymret eller begeistret. Den beste måten vi kan forberede oss som samfunn er at alle får en viss grunnleggende kunnskap om hvordan kunstig intelligens og maskinlæring fungerer. 

Vil du få din mening på trykk i Studvest?

• Send innlegget ditt på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
• Typiske innlegg er rundt 500 ord.
• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte og redigere innlegg.
• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, framstår som reklame eller som er hatske og trakasserende.
• Legg ved et portrettbilde av deg selv.