Velferd til de kule

«Mest mulig studentvelferd til flest mulig studenter». Hvis Velferdstinget skulle hatt et motto, ville det vært noe i den duren. Det er en slik tanke som bør ligge til grunn når de skal fordele penger fra semesteravgiften til de ulike studentorganisasjonene i november.

Norges Handelshøyskoles Idrettsforening (NHHI) er på mange måter best i klassen av søkerorganisasjonene til Velferdstinget når det kommer til å gi mest mulig velferd til flest mulig: 1250 av høyskolens 3500 studenter er med i en av NHHIs undergrupper. Det er mektig imponerende. Og ikke nok med det: I en undersøkelse gjennomført av Sentio kommer det fram at hele 85 prosent av studentene ved NHH som er med i en studentorganisasjon synes den er litt eller svært viktig for deres sosiale liv. Disse tallene er gode argument for at NHHI skal få alt de søker om i støtte fra Velferdstinget.

Men om man skal dele ut penger basert på den totale mengden velferd en organisasjon genererer, må man også regne med «anti-velferden» som eventuelt skapes av en organisasjon. Blant de som ikke er med i en studentorganisasjon på NHH, svarer 13 prosent at de har prøvd å bli med, men har fått avslag. Det prosenttallet er 13 ganger så høyt som på Høgskulen på Vestlandet. Når så mange på NHH er med i NHHI, er det naturlig å anta at idrettsorganisasjonen er blant de største bidragsyterne til denne høye prosenten.

Vi kommer aldri unna at ikke alle kan være med i den studentorganisasjonen de helst vil. Det kan være at det bare er plass til et visst antall spillere i en hall eller at det kun trengs to gitarister til revyen. At tallet er høyt på NHH kommer sannsynligvis av at det blir rift om plassene når så mange engasjerer seg. Det er selvsagt helt greit – faktisk er det bra. Problemet til NHHI handler om begrunnelsen man får for avslaget. Det mangler ikke på historier om studenter som har fått avslag fordi de ikke presterte på festen på kvelden etter å ha vært helt klart kvalifisert sportslig på prøvetreningen.

Sånt går inn på et menneske. Det er én ting å få beskjed om at du ikke kan være med på fotballaget fordi du ikke er god nok til å trille ball eller fordi det var mange interesserte og du var for sein med å melde deg på. Det er noe helt annet å få beskjed om at du ikke er en fet nok fyr til å henge med de kule gutta.

I sist velferdstingmøte argumenterte NHH-representantene for at dette gjelder svært få, og at man bør fokusere på hvor mange som faktisk er med i et idrettslag på handelshøyskolen. Denne logikken er skivebom. Joda, det gjelder svært få, men nettopp fordi de fleste er med i en organisasjon, og de som er med i tillegg rapporterer at det er viktig for deres sosiale liv, er det enda verre å ekskluderes. Utenforskapet blir større av at det er så mange som er på innsiden.

NHHI-leder Jørgen Kjos sier at dette er et problem de jobber med å løse. Det ble også sagt i fjor og året før det. At det tar tid, er forståelig – det kan være undergrupper som er skeptiske til dette eller enkeltpersoner som setter seg på bakbeina for å bremse det. Men det gjør det bare desto viktigere å sende et tydelig signal fra øverste hold i organisasjonen om at dette ikke er akseptabelt. Det er ikke verre enn å formulere en vedtekt som sier at avslag fra å være med i en undergruppe i NHHI bare skal begrunnes på sportslige eller kapasitetsmessige kriterier. Kort og godt, hvor kul du er, er helt føkkings irrelevant for om du skal få holde på med idrett hos oss.

Gjør de det, bør de ikke straffes når Velferdstinget fordeler penger. Gjør de det ikke, bør støtten fra fellesskapets midler reduseres. Tankegangen i Velferdstinget kan ikke være «mest mulig studentvelferd hvis du er kul nok».

Det presiseres at Studvest mottar støtte fra Velferdstinget.

Nestleder.

Det er viktig at Studvest har redaktører som er frikjøpt av semesteravgiften til å kunne melde om mest mulig velferd til flest mulig studenter. Noen som vil ha påfyll av champagnen, forresten?