Apropos

Velkommen til vorset fra helvete

Frister det med lunka øl, våte bukser og russemusikk i bakgrunnen?

Illustrasjon: Agnes Cieplak
Publisert Sist oppdatert

Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Dette er en apropos. Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Etter to pandemiår, som også har inkludert to pandemi-fadderuker, har antall pils konsumert i parken økt betraktelig. Med sjenkestopp og antallsbegrensinger har ikke alternativene vært mange. 

I motsetning til alle andre høyere makter, har i det minste værgudene vært snille med koronadeprimerte studenter de siste årene, og servert oss fint vær. Alt har med andre ord ligget til rette for en pils i parken. 

Og så enkelt og greit det er! Ta med deg noen øl, et teppe og en høyttaler, og du har alt du trenger. Garantert hygge, vil noen kanskje påstå. 

Men neida. 

For det første: plassering. Nygårdsparken, den jevne students foretrukne park, er allerede stappfull av andre studenter som har hatt akkurat samme originale idé som din vennegjeng, og samlet seg i parken. 

Uavhengig av hvor setter deg, er gresset litt vått, en hard trestamme gjør det umulig å sitte komfortabelt, og etter omtrent ti minutter skriker ryggen etter mangel på rygglene. 

Og må du gjøre ditt fornødne? Da er det bare å finne en busk, plassere en stakkars venn som vakt, mens hele parken ser deg kløne rundt. Det er bare å håpe på at du ikke sklir. 

For det andre: musikken. Det er ikke alltid den som snakker høyest har mest å si, pleier bestemor å si. Det samme gjelder musikk. Min lille høyttaler, og dødsgode spillelister, har lite å stille opp med når BI-gutt (23) ankommer med nyinnkjøpt Soundbox. 

Kall meg gjerne kjip, men jeg synes russesanger fra 2014, var kult i russetiden 2014. 

Etter hvert som kvelden går, går promillen opp i takt med at temperaturen går ned. For hvem prøver vi å lure: August i Bergen er ikke dritvarmt. Og hvor går veien videre? Alle er litt kalde og litt lei. Å dra videre på eventyr, frister lite. 

Til slutt er det kun vilja det står på. Hvor lyst har du til å sitte i parken, med russemusikk i bakgrunnen, en lunka øl og være litt våt på stumpen?

Eller pils i parken, som det også kalles. 

Powered by Labrador CMS