Annonse
Wichstads kritikk er en total skivebom
DEBATT: Hovedoppgaven til universiteter er ikke å tilby lik utdanning for alle, men å dyrke frem kunnskap, mener innsender.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Eirik Wichstad skriver i Studvest den 19. september at en innføring av honoursprogram er en fallgruve som vil gjøre universitetene mer ekskluderende. Men allerede i tittelen begynner Wichstad med sine argumentative fallgruver.
For nå har vi ikke bare kultureliten, den politiske eliten, den meningsbærende eliten, den akademiske eliten, den økonomiske eliten, men også den nye honourseliten. Kanskje vi skal lansere et par nye eliter i samme slengen? Kanskje de neste store elitene er mastereliten, helseeliten, psykologeliten, lærereliten, eller bare utdanningseliten? Eirik, du er en student, journalist og tidligere nestleder i et politisk ungdomsparti, du tilhører flere eliter du og.
Et honoursprogram i humaniora og naturvitenskap er ikke mer elitistisk enn profesjonsutdanningen i medisin. At humaniorafag skal ha særbeskyttelse mot løsninger som stiller høyere krav til studentene, men samtidig gir tettere oppfølging, har jeg liten sans for. Allerede har studenter på profesjonsutdanninger som medisin og psykologi tett oppfølging, hvorfor skal ikke disiplinfag kunne ha noe av det samme? For tilrettelegging og veiledning virker, det gir resultater. Hovedoppgaven til universiteter er ikke å tilby lik utdanning for alle, men heller å utdanne nye generasjoner til å løse fremtidens små og store utfordringer, samt å dyrke frem kunnskap. For å få høy måloppnåelse disse oppgaven må universitetet også kunne teste ut nye metoder, og tilpassede utdanningsløp.
Nå tror jeg ikke at et tverrfaglig honoursprogram i humaniora og realfag er løsningen på alle samfunnets utfordringer, men faktumet er at flere disipliner innenfor humaniora sliter med blant annet rekruttering, frafall og økonomi. På den andre enden gjør disipliner under MatNat det sterkt på de samme områdene. Og mens enkelte fagmiljøer på MatNat nærmest vasser i penger til utdanning, var HF i 2017 nære på å legge ned teatervitenskap. Et program de reddet gjennom å kutte 7 stillinger som til sammen reduserte tilbudet til 8 utdanningsretninger, dette for å redde programmet. Et samarbeid mellom MatNat og HF vil ikke bare muliggjøre et kult program, men også muliggjøre økte ressurser til økonomisk utsatte fagmiljøer, dette til UiB studentenes fordel
Annonse
Argumentet til Wichstad om at en slik prioritering av ressurser til et honoursprogram bryter med lik tilgang til utdanning er i bestefall en total skivebom. For det er ikke slik at alle i dag kan velge og vrake i utdanningsprogrammer. Jeg kommer for eksempel ikke til å bli lege; jeg hadde rett og slett ikke karakterene for å komme inn.
Forskjellene i pengebruken for ulike studieretninger er heller ikke urettferdig. Hvis dette hadde vært tilfellet kunne vi bare legge ned dyre studier som medisin, odontologi, arkitektur og profesjonsstudium i psykologi, da disse krever større tilskudd en blant annet juss og sykepleierutdanningen.
Som Oddrun Samdal viste til den 28. august handler dette om «prioriteringer». Og hvis UiB for en gangs skyld prioriterer humaniora på topp så er det på høy tid.
Universitetenes hovedoppgave er å dyrke kunnskap. Et honoursprogram kan bli en viktig kilde til kunnskapsdyrking og formidling. For honoursprogrammet er på tross av sitt pompøse navn ikke noe elitestudium for en utvalgt gruppe rike studenter (noe tilsvarende studier i det store utland ofte er), men et studieprogram som gjennom tett oppfølging og økte forventninger gir økt oppfølging og utbytte til de dyktige studentene som kommer inn. Kunnskap som igjen returneres til samfunnet, og kanskje bidrar til å løse noen av de mange store utfordringene vi står ovenfor.
