Annonse
Metoo nådde aldri musikken
Dagens populærmusikk er gjennomsyret av sexisme, og de fleste av oss snur det døve øret til.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Vårens varme, vakre vesen velter over Vestlandet. Ulrikens siste snøflekker smelter bort og muntre mennesker bryr seg ikke lenger om drikkeforbud i offentlige parker. En kvinnefiendtlig russetid er kommet på trygg avstand. Men dessverre forsvinner ikke sexistisk musikk selv om russedressene gjør det.
Så godt som hver gang jeg er ute i Bergen ser jeg en musikalsk hyllest av sexisme på både vors, byen og nachspiel. På konserter med den populære Bergensduoen Sushi x Kobe står det gutter, og minst like mange jenter, på fremste rad og hyler og skriker mens guttene rapper «Jeg sender nudes av deg til $ushimane kjerring. Jeg knyter løkken her rundt halsen din kjerring».
«Alt er lov i musikk», er svaret når jeg spør bekjente om de ikke synes det er kjipt at mye av dagens populærmusikk er så kvinnefiendtlig. Ytringsfriheten står sterkt i Norge og jeg bestrider ikke artisters rett til å skrive sexistiske sanger. Men det at en sang har rett til å eksistere, betyr ikke at du er forpliktet til å høre på den, og enda mindre til å like den. Mye av sexismen i dagens musikk får fortsette å eksistere fordi den selger.
«Det er jo bare kødd og humor. De mener det ikke på ordentlig». Nei, jeg tror ikke at Eminem voldtok et kvinnelig svømmelag da han gikk i åttende klasse, selv om han sier det i sangen Just don´t give a fuck. Men det som skildres i disse «humoristiske» sangene er dessverre høyst reelle samfunnsproblemer. En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS 2014) viser at hver tiende kvinne i Norge har vært utsatt for en voldtekt minst én gang i løpet av livet. Ifølge en holdningsundersøkelse Amnesty gjennomførte i Norge i 2013 mener hver femte person at en kvinne er helt eller delvis ansvarlig for å ha blitt voldtatt dersom hun åpenlyst flørtet med mannen, eller frivillig ble med på nachspiel. I lys av denne statistikken blir det kanskje ikke like morsomt når Staysman synger «Jeg har en dame på fanget som jeg vet blir keen, hvertfall om jeg gir henne syv liter vin».
Annonse
«Slapp av, det er bare en sang», er også en gjenganger. Problemet er at det ikke er snakk om bare én sang, men tusenvis. Innenfor rap har sexisme vært normen i flere tiår. Når vi konstant pepres med skildringer av trakassering av kvinner i populærmusikk, vil ikke det bidra til å normalisere og vedlikeholde trakasseringsproblemet?
Nå skal jeg ikke nekte for at mine høyttalere har spilt en god del kvinnefiendtlig rap i løpet av mine 22 vintre. Og du finner nok fortsatt sexistiske artister på mine spillelister. Det er ingen enkel sak å unngå alle kvinnenedverdigende toner, når musikkverden er så gjennomsyret av dem. Men det man kan gjøre er å la være å hylle sexisme så uhemmet som mange gjør i dag.
Det skal hvertfall være min målsetting og jeg håper flere hiver seg på. Det er ikke bare artistene som er problemet, men vi, deres store fangruppe. Skal sexisme slutte å være fett, trengs det derfor en kollektiv innsats. Skal sexisme slutte å selge, kan hverken gutter eller jenter kjøpe det, og ikke du heller.
