Nå får han endorfinene fra musikken

– Målet med musikken er å få utløp for det jeg har inni meg. Veldig mye av selvtilliten og identiteten min er knyttet til musikken. Og det gir meg jævlig masse endorfiner. 

Torkel Eikevik er fra Dale i Sunnfjord, men har bodd i Bergen de siste ti årene. Her har han brukt tiden på både filosofi-, psykologi- og journalistikkstudier, i tillegg til å utvikle sin musikkstil under artistnavnet Eiken.

Gjør dumme ting for å kunne rappe om det

Musikk har Eikevik drevet med lenge. Det føles trygt og familiært. 

– Når jeg lager musikk, uansett hva slags tema det er, så får jeg kanalisert det som er inni meg ut på en annen måte enn å prate om det. Jeg vil fortsette å få bruke tankene og følelsene jeg har på en konstruktiv måte.

Han har vært innom flere sjangre. Tidlig i tyveårene startet han å rappe, men turte ikke å forplikte seg til det da ingen fra hans lille hjemplass drev med det. Da han kom til Bergen derimot, ble mulighetene større. 

– Jeg begynte å skrive tekster, og var ganske dårlig på det egentlig. Men så fikk jeg plutselig litt dreisen på det, og folk begynte å få trua. Jeg ble signert av Full Effect Records og da tenkte jeg «Shit, kanskje jeg er litt god til det her likevel.» 

I dag driver han med pop, RnB og hiphop. Nylig slapp han singelen «Down Low», og han har mer på lager. Eikevik inspireres av Lars Vaular og Onkel P. Hvis de har lyst til å lage noe som ikke nødvendigvis er tidsriktig eller som er utleverende, så holder de ikke igjen. 

– Mange som begynner med hiphop nå tror at de må være småkriminelle for å kunne drive på med det. Det er nesten sånn at de begynner å gjøre dumme ting bare for å kunne rappe om det, sier han spøkefullt. 

– Men jeg er jo ikke noe unntak der, legger han til. 

Han referer til sin egen historie med rusmidler. 

«Oh shit, hva skjedde her?»

– Når du har angst og du ikke vet hvorfor, og du får jevnlige panikkanfall, men må på jobb, så må du finne måter å deale med det på.

Han forteller at det startet da han fikk valium av legen. Men så gikk det tomt, og han fikk ikke mer. Da begynte han å skaffe seg piller på egenhånd. Piller som var sterkere. 

– Plutselig hadde det gått fem år og jeg tenkte «Oh shit, hva har skjedd her?». Det var ikke lenger medisinering, det var for å rømme. 

For å komme seg over avhengigheten la han seg frivillig inn på avrusning i tre måneder. Det var ganske fint å være der med tanke på miljøet, men det var ikke en hyggelig opplevelse å sitte inne en hel sommer med abstinenser. 

– Alle tanker som du har fortrengt i alle år kommer sånn…

Han slår neven i håndflaten. 

– Rett i fleisen, så det var jo litt tungt. Men jeg skrev masse musikk der inne. Mye av det jeg kommer ut med nå begynte å ta form der. 

Vil assosieres med musikken

Selv om han aldri har vegra seg for å snakke åpent om avhengigheten, har åpenheten også hatt sine negative sider. 

– Det er jo noe jeg har gjort og er en del av meg, men jeg har ikke lyst til å sensasjonalisere det så jævlig. Nå har jeg lyst til å få igjennom musikken, men så føler jeg at dette overskygger. Det er ikke sånn at jeg er åpen om dette for å få masse oppmerksomhet rundt noe negativt om meg. 

• Les også: Ba om begrunnelse for eksamenskarakter, ble kalt frekk og uklok av veilederen sin.

Nå vil han legge rusproblemene bak seg, og heller bli assosiert med sin musikk og poesi. Han jobber for tiden med en diktsamling, og har hittil sluppet fem låter. 

– Jeg har fått ut masse drit som jeg på en måte var ferdig med, så nå kan jeg gå framover.  

Tåler mer enn man tror

Eikevik mener det er mye stigmatisering rundt å dra på avrusning. Derfor er terskelen for å søke hjelp høy hos mange, fordi man frykter andres reaksjoner. 

– Jeg tror det er mange som ikke gidder å ta det steget fordi de ikke har lyst til å bli forbundet med rus. Da blir det også vanskeligere å innrømme for en selv at man har et problem, fordi det er så masse straff knytta til det. Det ligger på rullebladet, på CV-en, og i journalen.

Selv følte Eikevik at han ikke ba om hjelp, men ønsket å ta tak i problemene selv, istedenfor å rømme. Han understreker at folk må vite at det ikke er et tegn på svakhet å ta tak i problemet. Men det er vanskelig.

– For meg er motivasjonen at jeg har ikke lyst til å ende opp tilbake der jeg var. Absolutt ikke.

– Hva har du lært om deg selv? 

– Man finner masse styrke som man ikke nødvendigvis visste at man hadde, og lærer at man klarer å stå i mye når man må. Mye mer enn man tror.

LES OGSÅ:

• Studentleder trakk seg etter mistillitsforslag
• «Sampol» og «adm.org» kan bli historie
• Studvest anmelder: Hvilken spiseplikt bør du gå for?